Kommentar 14.01.2024: Som styreleder i organisasjonen Fornybar Norge mener konsernsjef i Å Energi, Steffen Syvertsen, at "det er vanskelig å tenke seg noe mer usympatisk enn en styrtrik krigsprofitør som vil kutte kraftforsyning til andre land".
Av Aage P. Danielsen, publisert 14.01.2024
Om beredskap
Konsernsjefen i Å Energi kjenner på beredskapsansvaret hver dag, sier han. Og etter å ha skjelt ut kreti og pleti i et oppsiktsvekkende innlegg i Dagens Næringsliv føler han seg misforstått. Det har han ingen grunn til.
For innlegget hans dreier seg ikke om beredskap, men er en utskjelling av alle som er motstandere av en ny kabel til Danmark, og som han mener vil kutte kabler.
Det er en misforståelse, og det vet han.
Det skal ikke kuttes kabler til Danmark.
Allerede i året 2014 ble det lagt en ny kabel til Danmark fordi man så at de eldste kablene skrantet. De to gamle kablene er der fremdeles og må gjerne bli der de er.
Hvis noen ønsker å kutte disse, så er det Statnett, så konsernsjefen får da heller rette skytset og beskyldningen om å kutte kabler mot dem.
Jeg var til stede på orienteringsmøtet om en eventuell ny kabel som Statnett og NVE arrangerte rett før jul. Konsernsjefen var der ikke. Hadde han vært der, så ville han opplevd at beredskapsmessige hensyn i det hele tatt ikke ble nevnt som begrunnelse for en eventuell ny forbindelse. Tvert imot. Det ble opplyst at eksisterende forbindelser har god nok kapasitet i dag. Og konsernsjefen vet nok at skulle en krise oppstå, så er sjøkablene til Norge ikke redningen. Det er flere årsaker til dette, og det var derfor ikke uventet at dette ikke var noe tema på møtet.
Begrunnelsen var et vedvarende kraftoverskudd i Sverige og Norge, og ved å selge dyr kraft og kjøpe tilbake billig ville forbindelsen tilføre norske og svenske kraftprodusenter eventyrlige inntekter.
Om kabler og beredskap
Danmark og kontinentet vil aldri kunne redde oss i en krise. De fleste av våre kabler/linjer mot utlandet går ikke mot Danmark og kontinentet. De går til Sverige. Og Sverige har i motsetning til Danmark og andre land med sjøkabler overskudd av kraft. Det vet konsernsjefen godt. Derfor ivret han for ny kabel til Skottland, den såkalte North Connect kabelen, sammen med to andre norske kraftprodusenter og svenske Vattenfall. Begrunnelsen var et vedvarende kraftoverskudd i Sverige og Norge, og ved å selge dyr kraft og kjøpe tilbake billig ville forbindelsen tilføre norske og svenske kraftprodusenter eventyrlige inntekter.
Det ble understøttet av North Connect som skrev følgende på sin nettside:
Norge, og spesielt Sverige bygger ut store mengder fornybar energi. NVE og svenske energimyndigheters analyser viser et energioverskudd i det norsk-svenske markedet allerede om to år. Vi snakker altså om et kraftoverskudd tilsvarende en tredjedel (50 TWh) av dagens forbruk i Norge. Både Statkraft, Statnett og NVE er enige om at det kommer inn ny kraft raskere enn etterspørselen vokser, slik at kraftprisene faller.
Kraftprodusenter liker ikke fallende kraftpriser. Det var – og er nok hovedbegrunnelsen for kabelentusiasmen.
Kritikk av meningsmotstandere
Og det er ikke første gang konsernsjefen skjeller ut annerledes tenkende:
Sitat fra hans innlegg i Dagens Næringsliv 8.01.2019 med tittelen "Klimafiendtlig kabelpopulisme": Det har selvsagt aldri skjedd og vil aldri skje at noen har sagt nei til industrikraftavtaler av mangel på kraft. Det er mer enn nok kraft til alle hos kraftselskapene og kraftmarkedet vi er en del av.
Den som fikk seg utlagt å være klimafiendtlig og kabelpopulist var gruppeleder for Rødt i Stortinget, men også alle som var motstandere av nye kabler. Derfor er hans nye innlegg egentlig bare en oppfølgning av det han den gang mente. Men kretsen er nå blitt utvidet til også å gjelde egne eiere.
Syvertsen syter og klager jevnlig på skattlegging av en nasjonal ressurs som han på vegne av oss alle forvalter.
Manglende samfunnsansvar
Samfunnsansvaret under hans regime har vært svært begrenset. Han liker eksempelvis ikke at selskapet må betale skatt. Derfor ble det siste kraftverket i Otra vassdraget utstyrt med turbiner med lavere yteevne enn man kunne hatt. Av skattemessige årsaker; høyere ytelse ville gitt mer kraft, men påført selskapet grunnrenteskatt. I valget mellom å produsere mer kraft og å betale skatt, tapte kraftproduksjonen.
Er det å ta samfunnsansvar?
Og det stopper ikke med det. Syvertsen syter og klager jevnlig på skattlegging av en nasjonal ressurs som han på vegne av oss alle forvalter. Likevel har selskapet under hans ledelse hatt en rekke skattesaker gående, egentlig mot sine egne eiere. For Statkraft er jo eid av staten, og disse skattene tilfører jo oss alle midler, også kommunene. Den siste skattesaken tapte Å Energi. Åseral kommune var motpart, og vant. Å Energi har (selvsagt) anket saken, men har for sikkerhets skyld i årsregnskapet for 2023 tapsført beløpet, som utgjorde 165 millioner kroner i skatt til Åseral og Staten.
Full støtte
Jeg støtter derfor fullt ut utblåsningen til redaktør Ljøstad i Fædrelandsvennen. Han har ikke misforstått og trenger ikke å beklage noe. Beklagelsen bør komme fra konsernsjefen selv, eller fra hans overordnede. Og hans daglige bekymring for beredskapen bør han snarest slippe å bære på.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments