Kunstanmeldelse 12.05.2024: Åpningen av Kunstsilo ble som ventet grundig markert med en verdig og godt balansert seremoni. Det bør gi museet en god start.
Av Bernt H. Utne, publisert 12.05.2024
Verdig seremoni
Åpningen ble akkurat så spektakulær som man kunne forvente. Med imponerende drill og ypperlig musikk viste Tveit Union musikk-korps seg fra sin beste side. Talene var gode,
passelig lange og fri for svulstig og skjemmende smiger. Hvor mange fremmøtte som overvar åpningen er vanskelig å bedømme eksakt. Men anslagsvis 600 til 800 entusiastiske kunstsilotilhengere hilste Nicolai Tangen med åpenbar sympati.
Selv om det vrimlet med gratisbilletter utgjorde de fremmøtte neppe et tverrsnitt av befolkningen. Sosietetsfaktoren var høy, og den såkalte "fiffen" spilte til fulle det eldgamle ritualet om å "se og bli sett." Det var ikke overraskende. Mer betenkelig var fraværet av "folk flest". Det kan tyde på at Kunstsilomuseet ikke engasjerer de brede lag av befolkningen. For Kunstsilo er det i tilfelle et dårlig tegn.
Arkitektur
At åpningen av Kunstsilo er et historisk tidsskille, slik enkelt entusiaster titt og ofte hevder, er en påstand som bør tas med en klype salt. Men stort er det. Særlig for de innbyggere og besøkende som vil benytte seg av denne kulturens storstue. Og en storstue er Kunstsilo utvilsomt blitt. Arkitekturen er funksjonell, rommene er åpne og uten synlig promp og pakt. Det er utvilsomt høyt under taket, og innredningen er smakfull med utstrakt bruk av betong, glass og tre. Lyssettingen er god, utstillingsrommene er store med mange lyse flater som lar kunstverkenes farger komme til sin fulle rett. Men benker til å sitte på for å la et kunstverk synke inn i tanke og sjel var mangelvare. Det er en småting, men for godt voksne med behov for å hvile kropp og sjel er det ingen uviktig detalj!
Kunstverkene
Tangen-samlingen inneholder mange oppsiktsvekkende kunstverk. Reidar Aulies "Bordellen"
fra 1933 og "Tivoli" fra 1935 er utvilsomt blant dem. Men Hannah Ryggens bildevev "Freiheit" fra 1941 gir et enda sterkere inntrykk. Som glødende opprører mot okkupasjonsmakten kan bildet oppfattes som hennes oppgjør med krigen, volden og den lidelsen som følger i krigens fotspor.
Marianne Heskes "Gjerdeløa" har fått en sentral plassering. Den er gammel og opprinnelig, og var vel et av de første installasjonskunstverk i Norge. Da den ble utstilt i Paris gjorde den stort inntrykk, men om det er kunstverket som kan identifisere museet er usikkert.
Det er også svakheten med Tangen-samlingen. Den mangler det sentrale kunstverket som kan trekke de tusener av besøkende museet trenger for å finansiere driften. Altså en nordisk variant av "Mona Lisa", som f. eks. Edvard Munchs "Skrik".
Utstillingen er meget godt kuratert med informasjonstavler på norsk og engelsk. Inndelingen virker logisk med en naturlig rekkefølge, og kunstverkene er presentert for å vise dem fra sin beste side.
"Nordiske lidenskaper"
Samlingen av nordiske kunstverk er omfangsrik og mangfoldig. Det er museet også, og
åpningsutstillingen med tittelen "Nordiske Lidenskaper" krever tid. Minimum en halv dag, avbrutt av en pause med god mat med tilhørende drikke. For det tar tid å fordøye mangfoldet i kunsten som presenteres. Og kanskje bør man komme tilbake etter noen dager for en gjenoppfrisking. For dette er et stort museum som i kvalitet ikke står tilbake for noen andre toppmuseer.
Driftsøkonomi
Og så er jo spørsmålet om det er nok. Hovedmannen bak museet, Nicolai Tangen, ble under førpremieren i Det Gamle Teateret dagen før åpningen spurt av Fædrelandsvennens kulturredaktør Karen Kristine Blågestad om antall besøkende til museet. "Det spiller ingen rolle", svarte Tangen foran en fullsatt teatersal, for han hadde gitt en driftsgaranti hvis antallet besøkende ble for lavt. Jeg fikk under åpningen av Kunstsilo dagen etter anledning til å spørre Tangen nærmere ut om nettopp dette helt sentrale punkt i museets driftsøkonomi. Der bekreftet Tangen at han hadde gitt en driftsgaranti på inntil fem millioner i fem år dersom besøkstallet ble lavere enn forutsatt. Da jeg repliserte at den driftsgarantien allerede var bakt inn i driftsbudsjettet stilte han seg uforstående til det, men presiserte at garantien gjaldt for fem år. Ikke lenger. Det stemmer ikke helt overens med museets budsjett tidligere analysert i Argument Agder.
Vurdering
Museumsbygningen er topp, kunsten holder mål, men om driftsøkonomien for et slikt museum i Kristiansand er liv laga fremstår som et åpent spørsmål. Det vil avgjøres av hvordan de kommende utstillinger blir mottatt. For alle er interessert og positiv til åpningsutstillingen. Men når nyhetens interesse har lagt seg er spørsmålet om de tilreisende og sørlendingene er mange og kunstinteressert nok til å holde liv i museet. Det er kunstsiloentusiastene og kretsen rundt Tangen overbevist om. Jeg er det ikke.
Og skulle jeg ta feil i mine bange anelser skal det være meg en fornøyelse å rope hurra for Kunstsilo. For det er et flott bygg som inneholder mye severdig kunst.
Men skulle jeg få rett frykter jeg at den storm som da uvegerlig vil bygge seg opp vil sette kunstsilodebatten fra 2018/2019 i skyggen.
Samlet vurdering: Museumsbygg med innredning: Terningkast 6
Kunstsamling: Terningkast 4
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments