Kommentar 04.02.2025: Ordningen er gunstig for eiere av store hytter og husholdninger med høyt strømforbruk.
Av Aage P. Danielsen, publisert 04.02.2025
Strømpris 40 øre pr kilowattime?
Under brask og bram ble dette kommunisert til klappsalver av presse og allmenhet. Men ingen maktet å stille de kritiske spørsmålene. Det første spørsmålet gjelder følgende; er beløpet inklusive merverdiavgift?
Svaret er nei. Derfor er prisen ikke 40 øre, men 50 øre pr kilowattime. Og det er heller ikke hele sannheten. For det er ikke Staten som selger strøm til oss for 50 øre pr kilowattime. I regjeringens forslag er det sagt følgende;
"Norgesprisen er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse, men på samme måte som strømstøtteordningen en statlig finansieringsordning".
Mellomleddet
Derfor må vi fremdeles gå via et mellomledd (Fjordkraft, Klarkraft og en rekke andre) for å kjøpe strømleveransen. Og de tar seg betalt for dette. Og vederlaget til mellomleddet blir ikke dekket av ordningen. Det utgjør minimum 3 øre pr kilowattime. Så da er vi oppe i 53 øre, minst.
Egentlig trenger vi ikke bry oss om avtalen med mellomleddet. For uansett hvor dumme vi har vært til å inngå alt for dyre avtaler, så blir sluttresultatet 50 øre for selve forbruket. Det gir enorme fortjenestemuligheter for mellomleddet. Jeg undres om regjeringen har tenkt skikkelig gjennom dette.
Det naturlige spørsmål å stille seg er derfor følgende: Hvorfor må vi kjøpe strøm via et mellomledd når resultatet uansett er at prisen på selve strømmen blir 50 øre, og vi egentlig bare påføres en nødvendig ekstrakostnad i form av gebyr og lignende?
"The answer, my friend, is blowing in the wind…"
Men ordningen er jo uansett bedre enn dagens ordning?
Svaret er kanskje, kanskje ikke, og i alle fall er den bare marginalt bedre. For ifølge regjeringens egne beregninger så vil støttebeløpet for en gjennomsnittsbruker utgjøre kr 2 800 pr år. En gjennomsnittsbruker/husholdning bruker ca 16 000 kwh årlig.
Men den gamle strømstøtte ordningen vil ifølge regjeringen gi en støtte på kr 1 265 pr år, slik at det jo kan se ut til at den nye er noe bedre, nærmere bestemt ca. 1 535 kroner pr år.
Men det er likevel usikkert; for med den gamle ordningen beholder du timer med lavere priser enn 50 øre, inklusiv mva. Det gjør ikke den nye. Og det er særlig i sommermånedene det kan slå ut, og innebære at forskjellen blir mindre. Kanskje vil det innebære at den nåværende ordning er bedre. Og forskjellen er uansett nok vesentlig lavere enn kr 1 535 pr år.
Men for de som har hytte, og særlig de som benytter den mye vinterstid, er ordningen åpenbart bedre.
Hvem gjelder ordningen for?
Ordningen gjelder private husholdninger og private hytter. Men den gjelder ikke for fjernvarme hos husholdninger som benytter den til oppvarming. Og det gjør ganske mange, særlig i storbyene. Men slik jeg har forstått det, så vil den gamle ordningen fremdeles kunne velges av disse.
Alle andre forbrukere av strøm er ikke med i ordningen; bedrifter, offentlige etater og bygg osv.
Ett års fastpris – hva så?
Svaret ligger i en følgende formulering;
"Prisen (50 øre pr KwH) er basert på historiske gjennomsnittspriser og forventede fremtidige priser".
Inntil vi kjenner detaljene i dette vet vi derfor ikke noe om hva som deretter skjer.
"The answer, my friend, is blowing in the wind..."
Men hva med lavere mva på nettleien?
Nettleien er det vi betaler for å få strømmen hjem til oss i hus og hytte. Mange tror at det er det samme som Glitre Nett fakturerer oss for. Men i det beløpet inngår også elavgift og avgift til ENOVA, som vi merkelig nok også betaler merverdiavgift på, på tross av at disse avgiftene ikke har noe som helst å gjøre med selve leveransen. Samlet utgjør disse 21,8 øre per KwH, med unntak av vintermånedene, da er beløpet litt lavere.
Det er selvsagt prisverdig at man ønsker å redusere momsen ned til 15 %, og vi får håpe det også vil gjelde for moms på avgiftene. Men samtidig varsler regjeringen at nettleien vil øke kraftig framover. Så sluttbeløpet fra nettselskapet vil neppe bli lavere i årene framover.
Lønner det seg å spare strøm?
Svaret er åpenbart ja når sparingen ikke innebærer nye investeringer. Men må du investere i etterisolering, varmepumpe eller smartsystemer som hele tida overvåker ditt strømforbruk er svaret mer tvilsomt, og vil nok ofte være betinget av offentlig støtte til prosjektet.
Konklusjon?
Det er nok hytteeierne og husholdninger med høyt strømforbruk som har størst grunn til å glede seg over nyordningen. Jo større hytta og huset er, jo mer sparer disse. Derfor er ordningen paradoksalt nok et frieri til de "velbemidlede", og vil trolig høste støtte hos partiet Høyre.
Samtidig ønsker Ap å legge lokk på debatten om å løsrive norsk kraft fra det europeiske markedet. Lykkes det?
"The answer, my friend, is blowing in the wind…"
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments