Kommentar 13.03.2025: Et forslag om grunnlovsendring, som skal vedtas av det avvalgte parlament for å sikre en stabil regjering i kommende valgperiode, forteller at Tyskland for tiden balanserer på randen av kaos.
Av Bernt H. Utne, publisert 13.03.2025
Etter valget til nytt parlament (Bundestag) 24. februar er lite slik det har vært i tysk politikk. For selv om de tradisjonelle "styringspartiene", SPD (Aps søsterparti) og unionen av CSU (Bayersk/katolsk variant av Kr. F.) og CDU (Høyres søsterparti), har lykkes i å finne frem til en politisk plattform for en ny koalisjon, er det flere "skjær i sjøen". For velgerne har satt sammen den nye Bundestag slik at protestpartiene på venstre og høyre side har mer enn en tredel av mandatene. De kan dermed blokkere ethvert forsøk på endring av den tyske grunnloven (grunnlovsendring krever 2/3-flertall).
Ingen tviler på at protestpartiene Die Linke (tysk variant av Rødt), og det ytterliggående høyre-ekstreme partiet AfD (nasjonalistisk antidemokratisk parti), vil blokkere ethvert forsøk på grunnlovsendring hvis det ikke tjener deres partiers interesser. Etter vellykkede sonderinger har nå SPD og CSU/CDU funnet frem til enighet om et grunnlag for fremtidig regjeringssamarbeid. Sentralt i denne regjeringsplattformen står opprettelse av et investeringsfond på til sammen 500 milliarder Euro (nærmere 6000 milliarder kroner) over en løpetid på ti år. Fondet skal være lånefinansiert, og har to formål. Det skal brukes til å modernisere det tyske forsvaret etter 30 år på sparebluss, og etter å ha neglisjert nødvendig vedlikehold av motorveibruer og jernbaner siden murens fall skal viktig infrastruktur fornyes.
Men den tyske stat har allerede nådd lånetaket fastsatt i grunnloven, og hvis staten skal ta opp nye lån krever det en grunnlovsendring. SPD har lenge ønsket en heving av lånetaket, men CSU/CDU har hele tiden holdt igjen. Nå, når de håper å komme sammen i regjering, er alle gamle løfter glemt. Men for å få det nødvendige 2/3 flertall må miljøpartiet De Grønne også stemme for. Det vil de neppe. I alle fall ikke uten at deler av fondet går til miljøtiltak. Og vedtaket om grunnlovsendring må altså skje før den nye Bundestag trer sammen 25 mars. Altså om knappe to uker. For deretter vil AfD og Die Linke kunne blokkere den nødvendige endringen.
Det vitner om desperasjon hos koalisjonspartnerne, som tydeligvis ikke skyr noe for å beholde regjeringsmakten.
Fremgangsmåten som koalisjonspartnerne har valgt er omstridt. For å si det mildt. At et antidemokratisk og autoritært innrettet parti som AfD kan finne på slike triks overrasker ingen. Men at partier, som har fostret politikere som Konrad Adenauer og Willy Brandt, kan gå inn for en grunnlovsendring ved hjelp av en avvalgt Bundestag for å sikre videre regjeringsmakt i kommende valgperiode, er betenkelig. Det vitner om desperasjon hos koalisjonspartnerne, som tydeligvis ikke skyr noe for å beholde regjeringsmakten. Og forteller alt om hvor alvorlig den politiske krisen i Tyskland egentlig er.
Fremgangsmåten som koalisjonen av SPD og CSU/CDU har valgt skal etter tysk lov ikke være ulovlig. Men ikke alt som er lovlig er også klokt, og selv om den gamle Bundestag formelt er beslutningsdyktig frem til den nyvalgte trer sammen, har en grunnlovsendring aldri tidligere blitt vedtatt på denne måten. Og så vel AfD som Die Linke har varslet lovlighetskontroll av grunnlovsendringen for den tyske forfatningsdomstolen. Skulle de lykkes i å overbevise domstolen om at et grunnlovsvedtak på en avvalgt Bundestag ikke er lovlig ryker regjeringskoalisjonen og kaos truer.
Og dersom De Grønne ikke skulle bli tilfreds med profilen til det nye investeringsfondet, og dermed heller ikke stemmer for grunnlovsendringen, er kaoset komplett. Alternativer finnes ikke, og da er nok nyvalg eneste utvei. De som profiterer på det er trolig Die Linke, og selvfølgelig AfD. Som får gode argumenter for å erklære demokratiet som en uegnet styringsform for Tyskland.
Bakom spøker erfaringene fra Weimar-republikkens siste dager. Der demokratiet mistet mer og mer legitimitet i befolkningen, og det autoritære alternativ til slutt gikk seirende ut av maktkampen. Trøsten nå, i motsetning til på 1930-tallet, er at veltalende agitatorer som kan forføre folkemassene ikke er synlig på den politiske arena. Foreløpig. Men i en befolkning på over 80 millioner vil det alltid finnes slike. Vi har kanskje bare ikke sett dem. Ennå.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentarios