Synspunkt 13.02.2025: Skolebehovsplanen for Kristiansand kommune trenger korrigering. Gamle Søgne kommune er ikke en vanlig bydel i den nye storkommunen, men den bydelen med desidert størst boligutbygging og dermed høyest befolkningsvekst i Agder.
Vidar Ertzeid, Søgne, publisert 13.02.2025
Størst tilflytning til Søgne i hele Agder
Gamle Søgne kommune er den kommunen i Agder som vokser desidert mest. Folketallet i 2040 vil i følge SSB være 15.363 personer eller en økning på 35,7 % siden 2020.
Det er nesten dobbel så stor økning som landsgjennomsnittet.
Det er derfor nærliggende å se på bydelenes skolebehov i fremtiden, og hvor de store utbyggingene vil skje. Fra 1960-tallet ble boligområdene Eikeheia, Nygårdsheia og Hølleheia påbegynt og ganske raskt sluttført. Skolebehovet i forhold til utbyggingene ble dekket på Lunde, Nygård og Langenes skoler.
Fremtidig befolkningsvekst
Fra slutten av 1990-tallet ble boligbyggingen konsentrert omkring Langenes, Kjellandsheia, Vedderheia, Oftenesområdet, Leireheia, Ausviga og tilgrensende områder. (Disse vestligste områdene blir ofte feilaktig kalt Søgnes vestkant, men er faktisk Søgnes geografiske sentrum!) Og det er her de betydelige utbyggingene vil fortsette i årene som kommer.)
Planen for boligbygging i Søgne de neste fire årene er 620 boliger og frem til år 2050, 2567 nye boliger.
Det må også her nevnes at potensielle tomtekjøpere i disse områdene nå spør utbyggerne om skolene skal legges ned. I så fall vil en skolenedleggelse på Langenes og/eller Tinntjønn kunne gi negative ringvirkninger for den videre boligbygging og til våre lokale håndverkere.
Lunde skole trengte i forbindelse med starten av den økte boligbyggingen i tilgrensende områder, betydelig kapasitetsøkning.
Dette ble også gjort i forbindelse med den fremtidige boligutbyggingen.
Debatten omkring en ny skole i området ble igangsatt, og i 2001 stod Tinntjønn skole ferdig.
Dette fordi den gamle ungdomsskolen på Tangvall sårt trengte oppgradering og oppussing i tillegg til betydelig kapasitetsutvidelse. Argumenter som ble brukt var også at man ikke ønsket en storskole på Tangvall også med betydelige utfordringer hva gjelder transport og logistikk.
Tinntjønn skole har i dag like i underkant av 200 elever. Skolen er blitt landskjent for et prosjekt kalt «Skoleporten», som er et unikt, tilrettelagt tilbud til elever og familiene som rammes av bekymringshøyt skolefravær. Modellen og prosjektet blir nå tatt i bruk ved flere skoler over hele landet, og er et vellykket pilotprosjekt.
Feilaktig beskrivelse i skolebehovsplanen hva gjelder Søgne
Skolebehovsplanen for Kristiansand sier i sitt forslag: "I dag står det over 2000 ledige pulter i Kristiansand. Elevtallet forventes å synke med ca. 400 elever innen 2025/26 og vil fortsette å falle frem til 2045. Dette reduserer rammene for skolevirksomheten, noe som gjør det vanskelig å opprettholde kvaliteten uten strukturelle endringer. Samtidig brukes en uforholdsmessig stor andel av ressursene på ledelse, administrasjon og drift av bygningsmasse, på bekostning av læringsmiljøet".
Dette er et gjennomsnitt for hele kommunen, og gjelder dermed på ingen måte for Søgne. Her er befolkningsveksten det dobbelte av resten av Kristiansand kommune. (8,6 % for Søgne og 4,9 % i resten av kommunen.) Søgne krever dermed noe annet enn en nedleggelse av skoler.
Man kan heller ikke sammenligne fullt og helt skolene i Søgne (og Songdalen) med skoler i tettbygde strøk, der antall elever pr. kvadratkilometer naturligvis er høyere. Det er et argument for en større relativ innsparing i tettbygde strøk, som f. eks. Vågsbygd, Sentrum og Lund. Den fysiske avstand til egen skole er også et viktig element i den enkelte elevs tilhørighet, og dermed også hva eleven identifiserer seg med. Jo nærmere eleven bor skolen jo større blir tilknytningen til skolen og miljøet rundt. Det skaper trygghet i oppveksten.
Den delen av skolebehovsplanen for Søgneskolene Langenes og Tinntjønn skoler tør påstås å ikke gi et riktig bilde av disse skolenes berettigelse - som nevnt på grunn av den økte boligutbyggingen i de nevnte områdene.
Bruk utenom skoletid.
Et særdeles viktig aspekt ved grendeskolene i Søgne er den betydelige aktiviteten som skolens lokaler og bygningsmasse brukes til utenom skoletid.
Et eksempel på Tinntjønn skole er en innendørs skytebane som Søgne skytterlag selv har opparbeidet fra en kald råkjeller til en moderne innendørsbane. Tidligere norsk skytterkonge i fra Søgne, Tor Harald Lund, opplyser at dette er skytterlagets hovedrekrutteringsarena, der alt barne- og ungdomsarbeid utføres. Under årets Landsskytterstevne innendørs tok klubbens skyttere gull og bronse, Norges nest største skytterstevne med ca. 3000 deltakere. Klubben har brukt flere hundre tusen kroner til oppussing og utstyr, og det vil i følge Lund bli erstatningssøksmål dersom skolen blir solgt og banen ikke kan benyttes mer av klubben. Han trener selv i lokalene flere ganger i uka.
Ut over denne aktiviteten, brukes skolens lokaler av lag og foreninger fra skoleslutt til sen kveld. Også til turneringer av forskjellig slag i helgene. Ved både Tinntjønn og Langenes skoler er skolene selve livsnerven i lokalsamfunnet, som fanger opp brukere av alle kategorier. Også eldre.
Fremtidsvisjonene
Fellesnemdas visjon, ledet av den kommende kommunedirektør Camilla Dunsæd, konkluderte med følgende om kommunesammenslåingen: "Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030". Sentralt i visjonen står målsettingen om at "Kristiansand skal ta i bruk styrken ved å være en mangfoldig kommune som utvikler næringsliv, urbane kvaliteter, bolyst og attraktive og levende bygde- og nærmiljø. Det handler om å ta hele kommunen i bruk, å ville noe mer for kommunen og være en sterkt regional drivkraft".
Og: "Søgne, Songdalen og Kristiansand er ulike, men likevel likeverdige. En
helt ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de tre kommunenes styrker og særegenheter. Lokaldemokrati og lokal identitet skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny og framtidsrettet kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. Bærekraft skal ligge til grunn for utviklingen i den nye kommunen".
Nå har Kristiansand bystyre mulighet til å etterleve visjonene ved attraktive og levende bygde- og nærmiljøer ved å si nei til skolenedleggelser.
Det er på høy tid å vise at politikerne har makta, og at lokaldemokratiet fungerer slik det skal gjøre.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments