Kronikk 07.08.2023: Norge bør binde krona til euroen slik Danmark har gjort. Det vil sikre en stabil vekslingskurs mot våre viktigste handelspartnere, og redusere den importerte inflasjonen.
Av Jan Grønlund, publisert 07.08.2023
Investorer søker sikkerhet
Er det meningsfullt for deg, at Sveits og Danmark har bundet deres valuta til Euroen, og Norge og Sverige har ikke? Der blir ikke spekulert mot den danske krona, selv om det var et bra forsøk noen år tilbake. Den danske krona blir ikke svekket, når der er problemer i pengemarkedet. Det kan også nevnes, at pris på matvarer forventes å falle i den kommende tid i Danmark. Når der er problemer søker investorene over i sikre og sterke valutaer som dollars og euro, og da faller svakere valutaer som svenske og norske kroner, med mindre at styringsrenten deres blir høy nok. Når den amerikanske nasjonalbank setter prisen på dollars til en rente på 5 prosent, da kan man forestille seg at mange rike personer eller selskaper gjerne vil ta imot denne sikre investering. Det er mer fordelaktig enn 3-4 prosent for den norske krona.
Norges Bank ønsker makt
Man kan forstå, at Norges Bank ikke er interessert i å fastfryse kronen til Euro, for da mister nasjonalbanken mye makt. Hver eneste gang, at Norges Bank setter renten opp eller ned, da skriver alle medier om dette. Det er live-transmisjon fra de store TV-kanaler. I Danmark blir der i beste fall bare skrevet en liten notis i de største aviser, når den danske nasjonalbank hever eller senker renten. Når ECB (sentralbanken til EU) setter styringsrenten opp eller ned, gjør den danske nasjonalbank det samme. Nyheten er, hva ECB gjør.
Redusert frihet?
Motstandere mot fastkurs med Euro hevder, at Norge mister frihet ved å binde valutaen. Sveits kaller seg nøytral og er verken medlem av NATO eller EU. Sveits har en knallsterk valuta, Sveitserfranc, og likevel er det naturlig for dem å binde valutaen til Euro. Det er nok aldri fordi, de mangler innsikt eller har oversett noe.
Pengemengde og inflasjon
Noe annet er, at der er sammenheng mellom økende pengemengde og inflasjon. Denne sammenheng har vært mye mer klar inntil år 2000. Intuitivt kan man forstå det ved at overproduksjon gir mindre etterspørsel. Den norske pengemengden har vokst mye mer enn hos Eurolandene og i Danmark. Pengemengden økes av banker og finansielle institusjoner. Nasjonalbanker, også kalt sentralbanker, står for 5 prosent av pengeproduksjonen generelt. Det er lån til bolig, som øker pengemengden mest. Grunnen til at sammenhengen ikke er åpenbar lenger er at QE quantitative easing ikke har resultert i økt inflasjon. Quantitative easing er, at sentralbanker kjøper gjeldspapirer inn fra store banker. Disse gjeldspapirer eller lånebeviser kan karakteriseres som risikofylt med elendig verdi. Sentralbanken i USA har brukt 8440 milliarder dollars på QE. EUs sentralbank har brukt 1100 milliarder dollars på QE. QE brukes for å sikre nok penger i omløp. Når styringsrenten er null eller negativ, er det nesten gratis å låne penger. Planen er at de store bankene skal ha gode finansielle betingelser så de kan frigi penger til å låne ut til ikke-finansielle virksomheter. Det vil stimulere økonomien. Grunnen til at inflasjonen med QE ikke har økt er, at pengene er anvendt til uproduktive formål som transaksjoner med finansielle aktiver og fast eiendom, som bare overfører eierskap fra en part til en annen uten å øke nasjonens inntekter. Pengene burde vel bli brukt på lån til å utvikle produksjon, varer og tjenester, som kan skape inflasjon. Hvis norsk gas og olje blir avregnet i dollars istedenfor norske kroner vil det ha en positiv effekt på å minske den norske pengemengde og dermed nedgang i inflasjonen.
Importert inflasjon
Høy inflasjon kommer utefra. Vi har hatt mange år uten nevneverdig inflasjon inntil Russland invaderte Ukraina. Der er ikke skjedd de store forandringer i Norge som kan tilsi at høy inflasjon skulle komme. Inflasjonen blir lite påvirket av at man sparer mye på offentlige utgifter som penger til kommune, pensjon og ansatte. Vil man redusere inflasjonen med 0,1 prosent, krever det besparelser i det offentlige forbruk svarende til 20.500 offentlig ansatte (Tall fra Arbejderbevægelsens Erhvervsråd i Danmark).
Energi og eiendom
Drivkraften for den høye inflasjon er økte energipriser, fraktutgifter og leieutgifter. Høye energipriser gir større omkostninger i alle produksjonsledd, til transport og forbruker. Noen energiselskaper har skapt vanvittige milliard overskudd. Det samme har fraktselskaper som eksempelvis Mærsk. Leieutgifter og rente til bolig utgjør en stor del av inflasjonen. Mange investeringsselskaper tjener vanvittig godt på utleie av boliger som eksempelvis BlackRock, som er beryktet i København og Berlin. Disse selskaper, som har tjent vanvittig på den skapte inflasjon, vil nok gjerne fortsette med sin innbringende virksomhet, og dermed medvirke til fortsatt høy inflasjon.
Bundet krone sikrer kjøpekraften
Den norske krona har falt kraftig i verdi overfor dollar, danske kroner og euro i de seneste 10 år. Høyere priser og lav kronekurs gir inflasjon. Dette er noe, som vi kan gjøre noe med. La oss følge veien til Sveits og Danmark. Vi må binde krona til euroen. Da vil inflasjonen skapt av den svake krona ramme mindre hardt. Vår kjøpekraft er bestevenn med en norsk krone bundet til euro.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comentarios