Kommentar 25.10.2024: Regjeringens forslag om gjeldssanering for nyutdannede som tar jobb i utkantkommuner vil styrke distriktene.
Av Randi Øverland, publisert 25.10.2024
Nå til dags høres det ut som om alt det regjeringen gjør er feil. Det er selvfølgelig helt greit at vi som innbyggere er uenige, men det kan av og til virke som om motstanden går på autopilot. Nå er det f. eks. forslaget om gjelds-sanering av studielån som kritiseres.
Gjelds-sanering av studielån
Tenke seg til en ordning der en kan slette kr. 25 000,- av studielånet dersom en bor og jobber i en av 189 distriktskommuner ett helt år! Det høres i utgangspunktet forlokkende ut. Regjeringen følger opp løftet om å styrke «landets minst sentrale kommuner». I statsbudsjettet for 2025 foreslår de at kommuner som ligger i SSB sitt sentralitetsnivå 5 og 6, skal kunne nyte godt av gjelds-sanering for innbyggere med studielån. I forslaget pekes det på at en må være bosatt i en av de 189 kommunene og være yrkesaktiv i minst ett år. En vil kunne få slettet utdanningsgjeld hvert år, helt til gjelden er nedbetalt. Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2025. Det tar ett år før gjelds-saneringen vises på lånet. Regjeringen har satt av 13 mill. til å forberede ordningen.
Aktuelle kommuner i Agder
Ser en nærmere på Agder, er 11 av 25 kommuner med i ordningen. Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Åseral i vest. I øst gjelder forslaget Iveland, Vegårdshei, Åmli, Gjerstad, Bygland, Bykle og Valle. Alle er utkantkommuner med offentlige tjenester og næringsliv som trenger kvalifiserte fagpersoner. Vi vet at mange ledige stillinger ikke har søkere, og vi vet at alle sliter med status quo eller tilbakegang i folketallet. Befolkningstallet i Agder økte med 1,6 prosent i 2022. Det er nest høyeste økning av alle fylkene og høyere enn økningen i folketallet i landet totalt. Likevel sliter utkantkommunene.
Urettferdig?
Jeg møter påstander om at ordningen er urettferdig. Noen er skikkelig sinte. Det er urettferdig fordi ikke alle med studiegjeld skal kunne bruke ordningen. Det er lett å forstå. Likevel vet vi at dersom en ønsker å endre en sak eller forbedre en situasjon, må en nødvendigvis sette inn tiltak – ikke til alle, men dit en mener det vil medvirke til ønsket endring. Da kan det virke urettferdig for noen.
Her kan en velge å ikke gjøre noe. Utviklingen kan gå sin gang. Det er et politisk valg. En må spørre seg hvorfor regjeringen nå foreslår tiltaket med studiegjeld-sanering. Et tiltak som er ett av flere distriktspolitiske virkemidler som er vedtatt de tre siste årene. Regjeringen ønsker tydeligvis å styrke «landet minst sentrale kommuner». Nå gjelder det å motivere slik at disse kommunene klarer å få ferdig utdannet personell i ulike stillinger. Jeg antar det er derfor det gjøres noe ekstra i disse 189 kommunene. Vi vet at mange av kommunene har store problemer med å få utdannede lærere til ledige lærerstillinger, sykepleiere til hjemmesykepleien og/eller ingeniører til tekniske stillinger i kommunen - for å nevne noen. Ordningen med gjelds-sanering kan kanskje føre til at de utvalgte kommunene får flere kvalifiserte fagpersoner til å bosette seg. Bedre undervisning, bedre helsetjenester og bedre tekniske tjenester i en kommune vil etter min mening være bra både for lokalmiljøet og landet som helhet. Det kan til og med hende at tilflyttede fagfolk får lyst til å starte foretak eller at de som bor der allerede, får flere kvalifiserte kollegaer å arbeide og diskutere med. På den måten kan trivselen bedres og kanskje motivere flere til å bli boende. Gevinsten er at vi fortsatt får tatt hele landet i bruk. Det er viktig av flere grunner, ikke minst sikkerhetsmessig. I tillegg er evnen vår når det gjelder selvforsyningen av mat og å holde naturlandskapet i hevd, vesentlig.
Virker ordningen?
Finnmark og Nord-Troms har i mange tiår hatt ordninger med gjelds-sanering av studielån. Beløpet er for tiden kr 30 000,-. Det høynes nå til kr. 60 000,-. Vi vet at mange har benyttet seg av ordningen. Lærere og leger har f.eks. vært noen år i kommuner helt nord i landet. Noen har blitt værende og noen har vært der i kortere eller lengre perioder. Det har skaffet lokalmiljøene dyrebar kompetanse. Kanskje er ordningen mest effektivt for en blivende økt bosetting, at unge som har reist fra oppvekst-kommunen sin kommer tilbake – ferdig utdannet. Det blir spennende å se hvordan ordningen vil påvirke bosettingen og utviklingen dersom den blir vedtatt for de 189 av «landets minst sentrale kommuner». Virker den ikke, er vi like langt og sentraliseringen fortsetter.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@aargumentagder.no
Comments