Kommentar 24.09.2024: En vesentlig del av beløpet på strømregningen din er beløpet du betaler til ditt nettselskap. Beløpet skal jo bestå av det det koster å levere strømmen via ledningsnettet hjem til deg, blir det sagt. Det gjør det ikke.
Av Aage P. Danielsen, publisert 24.09.2024
Ekstra skatter
For store deler av beløpet er ekstra skatter som ikke har noe med leveransen å gjøre.
Den største av disse er elavgift. Den er i utgangspunktet lik for alle husholdninger og utgjør hele 16, 44 øre pr kilowattime (kwt) fra april til desember, og noe mindre (9,51 øre) fra januar til og med mars.
Ytterligere 1 øre pr kwt går til Enova. Enova er et statlig organ som mottar beløpet. I neste omgang kan du søke Enova om tilskudd f. eks. til solcellepanel. Så det er ikke slik at det er statlige midler som finansierer dette.
Disse avgiftene har ingen ting med nettleveransen å gjøre. Hadde staten selv krevd avgiftene inn, så hadde det neppe vært moms på disse. Men som følge av at de innkasseres av nettleverandøren, så blir det lagt til merverdiavgift på disse.
Nettselskapet er derfor bare en lydig tjener som gjør jobben for staten. Men resultatet er at disse to avgiftene utgjør 21,8 øre for hver leveranse av en kilowattime som du bruker.
De lager selv sine tariffer, fordelt på en pris for leveranser på dagtid, og en for leveranser om natta
Monopolist
Selve nettavgiften (leveransen) avhenger også av hvilket nettselskap du tilhører.
Nettselskapet er monopolist i sitt område; du har som forbruker ikke noe valg. Prisen er derfor veldig forskjellig på selve leveransen avhengig av hvor du bor. Og nettselskapet får dekket alle sine kostnader, inkludert avskrivninger på nettet sitt. Og de får fortjeneste på leveransen. Det kommer jeg tilbake til.
De lager selv sine tariffer, fordelt på en pris for leveranser på dagtid, og en for leveranser om natta. Og tariffene varierer også i løpet av året, slik at det er egne priser fra januar til april, fra april til oktober, og fra oktober til januar.
Glitre Nett
Glitre Nett er selskapet som vi på Agder må benytte, og som vi betaler for strømleveransen til.
I august 2024 utgjorde mitt forbruk 1544 kwt. Nettfaktura viser at jeg for denne leveransen betalte 923 kroner. Av disse gikk 447 kroner til Glitre for leveransen, eller 28,6 øre pr kwt. Resten, kr 476 kroner gikk til Staten i form av nettavgift, og merverdiavgift, og til ENOVA. Samlet sum på faktura utgjorde 59,2 øre for hver kilowattime.
Staten var vinneren, og innkasserte 30,6 øre av disse.
Effektavgiften skal utjevne forbruket
Den egentlige nettavgiften som går til Glitre Energi har enkelte utjevnende elementer som virker inn på totalbeløpet. Der kan det være litt å spare for oss forbrukere. Det skyldes den såkalte effektavgiften. I praksis innebærer den at det samlede forbruket hver time plasserer deg i egne «klasser». Bruker du ikke på noe tidspunkt mer enn 5 kwt samtidig en time, så blir fastavgiften litt forenklet kr 195 den måneden. Men overstiger du 5 kwt, så ryker du opp i en ny kategori. Da blir fastavgiften 335 kr, og øker du ytterligere til mer enn 10 kwh, så blir den 690 kroner. Derfor lønner det seg å bruke vaskemaskin, oppvaskmaskin og/eller tørketrommel om natten. Men det bør du likevel ikke gjøre, sier Glitre Nett. For det er farlig.
Og uansett; reduserer vi alle vårt forbruk, så blir ikke nettleien lavere. For kostnadene nettselskapet har, blir ikke lavere. Derfor må de øke nettleien neste år.
Så da er vi jo like langt.
Merverdiavgiften er en sisteleddsavgift, og er en flat skatt på tilnærmet alt forbruk og rammer selvsagt mest de som har minst
Hvem betaler merverdiavgift på strøm?
Merverdiavgiften er en sisteleddsavgift, og er en flat skatt på tilnærmet alt forbruk og rammer selvsagt mest de som har minst. Avgiftspliktige virksomheter er ikke sisteledd og betaler i hovedsak ikke merverdiavgift, de innkrever den bare.
For å lette litt på virkningen, er noen varer og tjenester avgiftsfrie. Og noen andre har fått en noe lavere avgift enn 25 %,
Nettleie med merverdiavgift er det derfor i hovedsak husholdninger som betaler.
Men heller ikke alle husholdninger betaler merverdiavgift; enkelte fylker i Nord Norge er unntatt for avgift. Årsaken er at det jevnt over er mye kaldere der enn i resten av Norge. Med årets sommer står det fritaket kanskje for fall?
Og avgiften lever sitt eget liv uavhengig av selve kraftprisen. Så vi som holder til i det såkalte distriktet NO 2 og har europeiske kraftpriser, får ingen nettrabatt som følge av at prisen for selve kraftleveransen er betydelig høyere enn i øvrige områder.
Årsaken til at vi har de høye kraftprisene er jo nettopp at alle kablene til utlandet, som jo er en del av strømnettet, går her fra NO2, og vesentlig fra Agder.
Vi blir hardt straffet for at vi har tillatt dette.
Nettleverandøren
Tjener nettleverandøren på å være monopolist? Vanligvis er det jo pristilsynet som skal påse at monopolister ikke utnytter sin posisjon. Men for nettleverandører er det Norges Vassdrag og Energivesen (NVE) som merkelig nok er satt på den jobben.
Og nettselskapet har i praksis ingen risiko. Hele forretningsmodellen er at alle kostnader blir inndrevet hos oss kunder
Årsaken er at bare nettleverandører som driver effektivt skal kunne beregne avkastning på sine nettinvesteringer. Og de som kan bedømme dette, er NVE. Men de er neppe eksperter på avkastningsteori og praksis. Investeringer uten risiko har lavt avkastningskrav.
Og nettselskapet har i praksis ingen risiko. Hele forretningsmodellen er at alle kostnader blir inndrevet hos oss kunder. Får nettselskapet for lite inn ett år, så tar de det igjen i det neste.
Årsregnskapet for 2023 for vårt nettselskap (Glitre Nett) viste et overskudd før skatt på hele 507 millioner. Og for å sikre seg mot enkelte «dårlige» år der vi bruker lite strøm, så kan Glitre for sikkerhets skyld avsette for dette. På den kontoen hadde de allerede innestående 157 millioner kroner ved utgangen av 2023.Likevel har NVE ment at de fortjente hele 7 % avkastning på sitt nett.
Det er en avkastning vi andre bare kunne drømt om. Tillatt avkastning utgjorde derfor 626 millioner for 2023, og er hovedårsaken til det gode driftsresultatet. Og det er vi nettkunder som betaler.
Det er ikke mulig for Glitre Nett over tid å tape penger på nettet selskapet eier. Hadde de 507 millionene i overskudd gått til å redusere nettleien, så ville vi ha spart ca 20 % på denne, og ytterligere 5 % som følge av mindre merverdiavgift til staten. Og hadde avkastningen vært redusert til 3 %, så ville vi fått redusert vår nettkostnad med anslagsvis 15 % i året.
Men lokale politikere og staten, som jo eier Glitre Nett, vil neppe gå med på å redusere nettleien. Derfor forsvinner overskuddet dels til staten i form av skatt og dels til kommuner og stat i form av utbytte.
Og det er husholdningene som sitter igjen med svarteper. Ikke minst i her på Agder, hvor vi i tillegg har de høyeste kraftprisene
Rettferdighet?
Det er historiske årsaker til at leveransen av strøm koster ulikt i Norge. Nettselskapene var eid av kommuner og fylkeskommuner og tjente distriktet. Det var aldri tale om å ta ut noe utbytte.
Men slik er det dessverre ikke lenger. Derfor er vi som er nettkunder som betaler dette.
Det er derfor mange paradokser ved måten leveransen blir prislagt. Den avhenger av hvor man bor. Muligheten til selv å kunne innvirke på den er egentlig ikke til stede. Og det er husholdningene som sitter igjen med svarteper. Ikke minst i her på Agder, hvor vi i tillegg har de høyeste kraftprisene. Paradoksalt nok fordi alle kablene til utlandet (med ett unntak) ligger her.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
コメント