Kommentar 24.03.2025: Folk skal få mer i lommeboken lover Høyre som ønsker å redusere inntekts - og formueskatten. Avgiftene, som også er skatter, ønsker partiet ikke å endre.
Av Bernt H. Utne, publisert 24.03.2025
Det har vært landsmøte i Høyre, og dermed tid for politiske løfter. Ikke overraskende er partiet opptatt av skatt. Slik at folk får mer i lommeboken. Sier altså Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru, og er veldig tydelig på at det er nødvendig å gi "skattelette på arbeidsinntekten til folk, så de kan få beholde mer av egne penger". Det er klar tale. Men det partiet ikke er like tydelig på er hva folk i stedet må bruke de sparte skattepengene på. Som for eksempel avgifter. Som også er skatter som er med på å tømme lommeboken til folk.
For avgiftene, som er flate skatter på forbruk, kommer folk i hverdagen i realiteten ikke utenom. De rammer de deler av befolkningen som sliter med å få endene til å møtes. Som i dag gjennom utstrakt bruk av avgifter for offentlig finansiering betaler en relativt større del av sin inntekt til fellesskapet enn de mer velstående deler av befolkningen. Det er avgifter av ulike slag som har poppet som paddehatter i tråd med reduksjonen i det progressive skattesystemet. Der de rike betalte mest, og de svakere inntektsgruppene i større grad ble skjermet.
Det rammer først og fremst vanlig arbeidstakere, pensjonister og trygdede. Som ikke kan trekke fra noe.
Det begynte med innføringen av merverdiavgiften 1. januar 1970. Som Høyre den gang støttet. Med ett slag økte avgiften på allment forbruk fra 12 % til 20 %. Siden har den under ulike regjeringer fortsatt å øke til dagens generelle nivå på 25 %. Og det på alle ledd i forbrukskjeden. Men mens næringsdrivende kan trekke fra inngående moms, og således bare betaler avgift av verdiøkningen i egen organisasjon, må sluttforbrukeren betale hele avgiften uten noen mulighet til fradrag. Det rammer først og fremst vanlig arbeidstakere, pensjonister og trygdede. Som ikke kan trekke fra noe.
Andre eksempler er veiavgifter for delfinansiering av spesielle veiprosjekter. Det begynte med betaling for nye broer, som f. eks. Varoddbroa i 1956. Den erstattet en tidligere foreldet fergeforbindelse over fjorden, og var en forutsetning for å knytte dagens bydel Randesund til Kristiansand. Men den gang var vanlige arbeidstakere i hverdagen ikke avhengig av bilen slik som i dag. Nærbutikken lå som regel rett rundt hjørnet, og arbeidsplassen var normalt innenfor gå - eller sykkelavstand. Eller i det minste innen rekkevidde av det offentlige transporttilbud.
Avgiftssystemet man i Norge har utviklet de siste femti år vil Høyre ikke gjøre noe med. I alle fall ikke mye. Det er ikke så underlig. For Høyre er fortsatt partiet for de vellykkede. De med nok penger på konto, og som har råd til å betale de flate skattene som rammer alle likt. Som f. eks. bomavgifter for bruk av de nye motorveiene. Der partiet sitter fast i bompengefella som Fædrelandsvennens politiske redaktør, Vidar Udjus, treffende uttrykker det. "Vi lover ikke nye veier uten bompenger" uttalte Erna Solberg til Fædrelandsvennen 21. mars, og avslørte dermed at partiet hennes heller ikke har noen ambisjoner om å komme seg ut av bompengefella.
Men det initiativet vil Høyres Erna Solberg ikke vite noe av, og kaller det "politisk spinn".
Det er i denne situasjonen at den nyslåtte finansminister, Jens Stoltenberg (Ap), har tatt til orde for en bredt sammensatt skattekommisjon. Som Stoltenberg mener skal se på alle sider ved skattesystemet. Men det initiativet vil Høyres Erna Solberg ikke vite noe av, og kaller det "politisk spinn". Også Senterpartiet og Fremskrittspartiet er kritiske. Foreløpig.
Men med en stadig økende avgiftsspiral er en grundig gjennomgang av skattesystemet tvingende nødvendig. Om Høyre vil eller ikke. Og hvis partiet, etter å ha tenkt seg grundig om, fortsatt ikke vil ha en bred gjennomgang av skattesystemet sitter Høyre virkelig fast i bompengefella. Der sitter partiet godt, og kan fokusere på bl. a. skatteforholdene for utflytterne til Sveits. Og en del andre skatter, som for det meste bare angår en begrenset del av velgerne.
Resten, de brede lag av befolkningen, bryr Høyre seg tydeligvis mindre om. Det tjener først og fremst Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug på. Som har forstått avgiftenes betydning i vanlige folks liv. Samt Arbeiderpartiet, med ringreven Jens Stoltenberg i bakgrunnen og Jonas Gahr Støre som frontfigur. Som begge nå øyner muligheten for fire nye år i regjering.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments