Analyse 12.05.2022: Høyre i Kristiansand må gjøre seg klar til en spennende kampavstemming mellom Peter S. Gitmark og Mathias Bernander. Kun en av dem kan vinne. Valget står om politisk retning og ikke person. Bernander står for samme politikk som Høyre tidligere har ført. Gitmark ønsker klare endringer. Men hva vil Høyres medlemmer?
Illustrasjon: T Vestaas
Av Bernt H. Utne, publisert 12.02.2022
Vi har de siste par uker presentert Høyres tre offisielle kandidater til å være partiets frontfigur og ordførerkandidat ved valget i 2023. Det er utfordreren, tidligere stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (44), eksisterende gruppeleder Renate Hægeland (60) og nykommeren i denne trioen, fylkestingsrepresentant Mathias Bernander (32). Nominasjonsprosessen er for tiden i full gang, og nominasjonskomiteens innstilling foreligger nå. Den er enstemmig og komiteen har landet på å anbefale den yngste av kandidatene, Mathias Bernander.
Peter Gitmark til Argument Agder: "Ja. Jeg stiller"
I forkant av nominasjonskomiteens arbeid ble det avholdt en rådgivende avstemming blant Høyres noe over 400 medlemmer. Den viste i praksis dødt løp mellom de tre kandidatene. Renate Hægeland fikk riktignok flest stemmer, men altså ikke på langt nær nok til å kunne overbevise komiteen. Etter dens enstemmige anbefaling til fordel for Bernander har Renate Hægeland valgt å trekke sitt kandidatur, og hun ønsker heller ikke å stå på Høyres liste for kommende valgperiode. Men hun understreker at hun vil fortsette å gjøre en god jobb resten av valgperioden. Det er en selvfølgelighet. Men en politiker på vei ut av politikken er en politiker med fallende oppmerksomhet og avtakende innflytelse som følge. Renate Hægeland er dermed for alle praktiske formål ute av lokalpolitikkens elitedivisjon.
På direkte spørsmål uttaler Peter Gitmark til Argument Agder: "Ja. Jeg stiller". Han opprettholder altså sitt kandidatur som Kristiansand Høyres ordførerkandidat. Det går derfor mot et spennende oppgjør mellom to klare politiske alternativer som trolig vil ende i en kampavstemming på partiets nominasjonsmøte 14 juni. Begge kandidater har i utgangspunktet like stor støtte blant partimedlemmene. Spørsmålet som kan avgjøre dette blir derfor hvem Hægelands sympatisører vil bestemme seg for å støtte. Hun har stått last og brast med Høyres politiske linje siste periode, og Mathias Bernander har klart støttet hovedpunktene i denne linjen. Er det utelukkende politisk retning som her får betydning vil derfor trolig flest av Hægelands sympatisører velge å støtte Bernander.
Utfallet av denne valgduellen er altså ikke gitt.
Men det er langt fra opplagt. I forkant av den rådgivende avstemmingen har det vært en intens mobilisering for alle kandidater. Men Hægeland og Bernander har hatt fordel av å kjempe på hjemmebane, hvor de begge har politiske posisjoner som gjør dem mer attraktive å støtte. Det gir dem en ekstra fordel i forhold til Gitmark som har måttet samle støtte uten hjelp fra en politisk posisjon. Likevel klarte Hægeland og Bernander bare å samle 144 stemmer av de om lag 400 stemmeberettigede. Det betyr at ca 200 av Høyres medlemmer ikke deltok i avstemmingen. Hvorfor er ikke klart, men kanskje var det fordi de innerst inne ikke er tilfreds med Høyres politiske kurs de siste år? Det kan vise seg å bli en avgjørende fordel for Peter Gitmark, og kan tippe avstemmingen i hans favør. For å sikre seg nominasjonen må altså Gitmark få støtte fra ca 140 av Høyres hjemmesittere, eller ca 2/3-deler. Og velger noen av Hægelands sympatisører å støtte Gitmark trenger han enda færre av hjemmesitterne. Utfallet av denne valgduellen er altså fortsatt åpen.
Valglisten må dessuten ha en balanse som reflekterer velgermassen for å vekke tillit blant velgerne. Og da må en kvinne inn på andreplass. Når Renate Hægeland nå ikke lenger er aktuell vil en naturlig kandidat til denne plassen være bystyrerepresentant Ida Grødum. Men hun har signalisert at hun støtter Gitmark. Til Fædrelandsvennen uttaler hun at det er "en fordel med en kandidat som ikke er så tett knyttet til dagens bystyre og omstridte saker som preget forrige valgkamp". Bystyreerfaring er nesten en forutsetning for andreplassen på listen, og kanskje er Grødum interessert uansett utfall av ordførerstriden? Og kanskje finnes det også andre kandidater som Anita Dietrichson eller Kristin Wallevik til denne plassen. Uansett blir det for nominasjonskomiteen en krevende eksersis å sette sammen en valgliste som ivaretar balansen i velgermassen. Og særlig hvis man også skal ta hensyn til de nye bydelene Søgne og Songdalen.
Valget mellom Gitmark og Bernander dreier seg altså ikke om person og kjemi, men først og fremst om politisk retning.
Men dette er ikke bare matematikk. Partiets valg av ordførerkandidat vil også ha vesentlig innflytelse på hvilken politisk retning Høyre i Sørlandets største by tar. Når Peter Gitmark på direkte spørsmål fra argumentagder sier "at han ikke ønsker å se seg tilbake, og at han ikke ønsker å kommentere noen avgjørelser som han selv ikke har vært en del av." er det en viktig indikasjon. Han står altså for en annen politikk enn den ført av de tidligere ordførere Arvid Grundekjøn og Harald Furre. I motsetning til Mathias Bernander som støtter denne linjen. Valget mellom Gitmark og Bernander dreier seg altså ikke om person og kjemi, men først og fremst om politisk retning.
I en serie artikler har vi understreket betydningen av gode politiske vedtak er avhengig av en tillitvekkende og transparent prosess i forkant av vedtakene. Her har det åpenbart skortet i en rekke saker, og Høyre har sin tydelige del av ansvaret for de omstridte vedtak. Det mente også velgerne som ved siste valg straffet partiet klart og tydelig. En ny ledelse med en ny kurs er derfor påkrevd skal Høyre gjøre seg håp om å gjenerobre ordførerklubba. Vi mener derfor at veien til ordførervervet for Høyre går via Peter S. Gitmark.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments