Synspunkt 09.08.2023: Plastposen er en del av folks hverdag. Prisen er mer enn doblet gjennom økte miljøavgifter. Det belaster særlig barnefamilier, og viser at avgifter er en inflasjonsdriver som først og fremst rammer vanlige folk.
Av Reidar Kaarbø, publisert 09.08.2023
Flott oppfinnelse
Plastposen er en fantastisk oppfinnelse, billig, lett, sterk, tar lite plass, velegnet til søppel og tomflasker, og til slutt blir energien gjenvunnet til fjernvarme. Dersom du ønsker å bidra til økt ulikhet, redusert kjøpekraft for barnefamilier og økt inflasjon, er 1,4 milliarder ekstra avgift årlig veien å gå.
Det viktigste for miljøet er ikke posen du legger varene i, men hvilke varer du legger i posen.
Her er litt historie:
⦁ 2015: De borgerlige forsøkte å innføre plastposeavgift, men møtte så mye motstand at de måtte trekke forslaget. I stedet økte de el-avgiften og innførte flyseteavgift som avviklet Rygge flyplass.
⦁ 2017: Erna Solberg, den gang statsminister, ga sin venninne Vibeke Hammer Madsen, den gang direktør i næringslivsorganisasjonen Virke, carte blanche til å inndrive en halv milliard kroner i en avgift på 50 øre per plastpose gjennom sin nye forening «Handelens miljøfond» (HM) som er samlokalisert med Virke.
⦁ 2022: Første januar, midt i en dyrtid, fant HM det opportunt å doble avgiften til 1 krone, nå fikk de tre kvart milliard kroner i året å leke seg med.
⦁ 2023: Første august ble avgiften igjen doblet, nå til 2 kroner posen, totalt rundt halvannen milliard kroner. Dette skjer i en tid der sentralbanken sliter med å dempe inflasjonen.
Prinsipielle problemer
⦁ Vi vet at klimagevinsten av poseavgiften er tvilsom.
⦁ Vi vet at nordmenn ikke kaster poser i naturen.
⦁ Vi vet at plastposer er det mest miljøvennlige alternativet for å bære varer hjem.
⦁ Det viktigste for miljøet er ikke posen du legger varene i, men hvilke varer du legger i posen.
⦁ Plastposer brukes flere ganger, blant annet til tomflasker og til å sortere og kaste søppel.
⦁ Boss-suget i Bergen krever solid plastpose med dobbelt knute. Her kan ikke brukes papir.
⦁ Det er ikke private selskapers jobb å skattlegge folket eller å disponere skatter og avgifter.
⦁ Dersom vi har 2 millioner husstander som hver bruker 3 plastposer ukentlig til søppel, betyr poseavgiften heretter 624 millioner kroner årlig i en ny skjult renovasjonsavgift. Barnefamilier rammes hardest.
Skatt er for vanlige folk.
Tenk deg …
Tenk deg at Støre ga LO-sjefen anledning til å opprette foreningen «Arbeidernes miljøfond» (AM) til å legge avgifter på flyreiser. Pengene kunne AM disponere til miljøformål, for eksempel til rentefrie lån for å installere solcellepaneler på takene til «vanlige folk». Tenk deg at AM hvert år doblet avgiftene inntil målet var nådd at antallet flyreiser var halvert.
Hva tror du NRK og Aftenposten ville sagt til dette kjempeflotte miljøtiltaket? Det ville blitt et rama-skrik. 1 % av verdens rikeste står for halvparten av all forurensning fra fly, derfor kan vi ikke beskatte flyreiser, tvert imot blir de reisende premiert med taxfree og bonuspoeng. Skatt er for vanlige folk.
Hva Virke kan gjøre
Hvert år kaster nordmenn ifølge HM 540.000 tonn plast. Mye av dette er plastemballasje som forbrukerne får tredd ned over ørene av handelsstanden til Virke. Det utgjør 270 kilo per husstand per år. Hvis det går 5 kilo plastsøppel i en bærepose, trenger du 1 bærepose i uken bare til plast. På landsbasis utgjør dermed avgiften til å sortere plastsøppel over 200 millioner kroner til HM. Ikke rart at de pakker varene inn i plast.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comentários