Kommentar 02.01.2025: Fædrelandsvennen fyller 150 år. Avisen har meget å være stolt av. Men evnen til uavhengig analyse og maktkritiske kommentarer er ikke blant mediehusets sterkeste sider.
Av Bernt H. Utne, publisert 02.01.2025
Selvskryt skal man lytte til sier et gammelt ordtak. For det kommer som kjent fra hjertet. Og når sjefsredaktør Eivind Ljøstad lar rosen for sin egen mediebedrift, Fædrelandsvennen, uten forbehold drysse utover leserne avslører det mer enn han selv kanskje er klar over. For det eneste kritiske moment i mediebedriftens 150-årige historie sjefsredaktøren kan komme på er at nazistene fra 1943 av og frem til fredsslutningen overtok avisen fullt og helt. Og dermed sørget for at Fædrelandsvennen i etterkrigstiden fikk en god start i forhold til konkurrentene!
"Vi skal være der, som kompromissløs forsvarer av liberale verdier," skriver Ljøstad. Det høres betryggende ut. Men er det mer enn tomme ord i en uforpliktende festtale? Det er et spørsmål som bare kan besvares gjennom hvordan avisen velger å vinkle de vanskelige tema i samtiden. Og der er det dessverre rom for forbedring. Betydelig forbedring. For i mange av de aktuelle og krevende sakene har Fædrelandsvennen under Ljøstads ledelse vært lite annet enn et ekko av byens politiske ledelse. Det vil i praksis si ledelsen i Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti.
Et host fra det hold og Fædrelandsvennen har straks vært ute med støttende kommentarartikler. Gode eksempler er kommunedelingssaken, havneflytting, Gartnerløkka og byvekstavtalen. Og skulle det ha kommet et kremt fra næringslivshold har avisen ikke vært sen om å følge opp med positive artikler. I alle fall så lenge det ikke har dreiet seg om et firma som avisen mener er omstridt. Og skulle byens store mesen, Nicolai Tangen, la falle et hjertesukk har avisens redaksjon umiddelbart hoppet til. Allerede dagen etter offentliggjøringen av Nicolai Tangens kunstgave, 27. april 2015, skrev f. eks. Ljøstad : "Dette må forvaltes med kløkt av politikere og fagfolk som har vidsyn nok til se storslagenheten i samlingen og som ser hvilket løft det kan bli for byen. Det vil være et nytt tyngdepunkt på den nasjonale kunstscenen, og det kan bli en attraksjon i byen. En attraksjon som bygger arbeidsplasser, identitet og stolthet. Uten å løfte en finger har Kristiansand fått en helt enorm skatt." Og avisens kulturredaktør, Karen Kristine Blågestad, fulgte senere opp med å fastslå at 2015 var året da "julenissen faktisk kom".
Så jo da. Fædrelandsvennen har meget å være stolt av. Men en "kompromissløs forsvarer av liberale verdier" synes ikke å være blant avisens stolteste sider. Men det er "von i hengjande snøre" som man sier på Vestlandet, og kanskje er det håp om en endring mot en mer maktkritisk redaksjonell linje?
Vi gratulerer Fædrelandsvennen med 150-årsjubileet, og i håpet om en mer kritisk redaksjonell linje ønsker vi lykke til med de neste 150 år!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
תגובות