Kommentar 21.10.2024: Det sørlandske eventyr om topphåndballklubben Vipers har endt med knall og fall. Det er en pinlig for regionen, og en tragedie for klubbens spillere, ansatte, supportere og støttespillere.
Av Bernt H. Utne, publisert 21.10.2024
Jakten på millionene
Vi har de siste dagene vært vitne til en absurd kommers om fremtiden til Vipers. Klubben er mandag formiddag 21. oktober 2024 konkurs. Sier styreleder Peter Gitmark. Foreløpig. For i en uttalelse til Fædrelandsvennen ved lunsjtider 21. oktober jobber han fortsatt med to ulike løsninger, og har satt ny tidsfrist. Men stort sett har ellers Gitmark, sekundert av daglig leder Morten Aglen, siste uke dominert lokale og nasjonale medier med spørsmålet: Hvor finner vi 25 millioner? Som om millionene lå strødd langs en eller annen gatestubb et eller annet sted, og at det bare var fritt fram for håndballklubben å plukke dem opp. Og bruke dem som den ville.
Juvelen i kvinnelig topphåndball
Men slik funker ikke verden. Og slettes ikke i vår markedsorienterte tid. Når styreleder Gitmark uten forvarsel tirsdag 15. oktober lar bomben springe om en umiddelbar truende konkurs sprer det sjokkbølger tvers gjennom idretts-Norge. For Vipers er ikke et hvilket som helst håndball-lag. Det er selve juvelen i håndballmiljøet, og klubben har dominert norsk og internasjonal topphåndball på kvinnesiden de siste årene.
Utgiftene var altså større enn de forventede inntekter. Normalt i enhver husholdning ville da være å kaste om på forbruket, og selge unna det man ikke absolutt trengte
Hvor mye penger?
Men er Vipers virkelig konkurs? Det forelå så vidt vites ingen betalingsanmerkninger mot klubben, ingen kreditorer har begjært konkurs, og etter hvert er det kommet frem at kassen ikke er så tom som man i førstningen kunne få inntrykk av. For klubben har penger til første lønnsutbetaling, og kan også betale forfalte skatter og avgifter. Problemet mener klubbledelsen er at man ikke har nok antatte inntekter til å forsvare utgiftene gjennom vinteren. Utgiftene er altså større enn de forventede inntekter. Normalt i enhver husholdning ville det da være å kaste om på forbruket, og selge unna det man ikke absolutt trengte. Men ikke for Gitmark, Aglen og styret i Vipers. For dem var løsningen fra starten av å "finne 25 millioner". Senere ble beløpet redusert til minimum 15 millioner, og selv etter konkursbeslutningen har Gitmark ikke villet spesifisere hvor mye penger som egentlig mangler. Utover at det de har er «langfra nok".
Bunnløst pengesluk
Noen planer om endringer i driftsutgiftene er ikke fremlagt av klubbens ledelse. For eksempel kunne forhandling med spillerne om nye lønnsavtaler, eller fristilling/salg av toppspillere, etc. bidra til å skape orden i eget hus. Og hvis spillerstallen er så stappfull av profesjonelle stjerner, som man kan få inntrykk av, burde det være nok av klubber rundt om i verden som ville sikre seg en eller flere av Vipers toppspillere. Det ville gi inntekter i klubbkassen og kunne hatt en positiv innvirkning på sponsorers vilje til å skyte inn ny kapital. Dessuten ville man fått tid på seg til finne de beste løsningene for klubben, spillerne, supporterne og sponsorene. Men å presentere Vipers som et objekt for sponsorer med en god og stabil fremtid ser det ikke ut til at klubbens styrende organer har brydd seg om. De har bare vært opptatt av å få tak i villige og pengesterke givere med millioner til overs. Det er useriøst. For ingen sponsorer vil hive gode penger etter det som presenteres som et bunnløst pengesluk.
Vipers har et negativt resultat på 6 mill. for 2023, og at "selskapets aksjekapital er tapt. Fortsatt drift er avhengig av vesentlig resultatforbedring eller tilførsel av kapital."
Kritisk revisorberetning
Styrets manglende vilje til å betale lønn, som klubben som arbeidsgiver er pliktig til når midlene foreligger, sender også et kraftig signal til spillerne og ansatte. For ansattes lønn har ved betalingsvansker alltid første prioritet. Forhåpentligvis får de sitt tilgodehavende. Og i følge tidligere styremedlem Morten Jørgensen var det"ikke høye lønninger som felte klubben". "Midlene til å drive videre lå på bordet" uttalte Jørgensen til Fædrelandsvennen søndag 20. oktober, og hevdet at konkursen var "intet mindre enn en skandale".
Det er ikke revisorfirmaet Deloitte uten videre enig i. I sin revisorberetning til generalforsamlingen skriver statsautorisert revisor Kenneth Myrhaug 4. april 2024, altså for ca et halvt år siden, at Vipers har et negativt resultat på 6 mill. for 2023, og at "selskapets aksjekapital er tapt. Fortsatt drift er avhengig av vesentlig resultatforbedring eller tilførsel av kapital." Situasjonen har altså vært kjent for klubbens ledelse i nærmere 6 måneder. Uten at styret og daglig leder har reagert før nå.
Høyt spill
Styret i Vipers har kjørt et høyt spill. Og ser i skrivende stund ut til å ha tapt. De har holdt hele Norge for narr ved å påstå at Vipers trengte 25 mill for å unngå konkurs. Det viste seg ikke å være riktig, og det må styreleder Gitmark og daglig leder Aglen ha visst hele tida. Beløpet er trolig nærmere det halve. Klubben og dens ledelse har dermed "hengt seg selv ut til tørk" for hele Norge, og lagt skylda på andre. Det bør få konsekvenser.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments