Kommentar 03.11.2022: Nesten helt uten forvarsel er økonomien i storkommunen anstrengt. Det til tross for at det var nettopp stordriftsfordelene ved kommunesammenslåingen som skulle berge kommuneøkonomien. Og når stifter bak Andreas hus ikke fikk de millionene hun ville avviklet hun og styret hennes hele prosjektet. Enkelt og greit!
Av Bernt H. Utne, publisert 03.11.2022
Vanskelig situasjon
Om knapt ett år er det valg. For Kristiansand er situasjonen langt fra lys. Byens ledelse har på en rekke området rotet det skikkelig til for seg selv. Denne gangen kan ingen skylde på ufine og anonyme innlegg på Sørlandsnyhetene, og kanskje skulle noen nå gjerne ønsket at de hadde en slik "prügelknabe" de kunne hakke løs på. De mest opprørte over fenomenet Sørlandsnyhetene kan derfor etter hvert få en utfordring med å finne nye og troverdige forklaringer på byens vansker. Som ikke legger ansvaret på dem selv, selvfølgelig!
Kommunens utgifter er nemlig større enn inntektene, og da må noe gjøres
Økonomien
For plutselig, og nesten uten forvarsel, var det økonomien i Kristiansand som var hovedproblemet. Til tross for de bebudede stordriftsfordeler etter kommunesammenslåingen er kommunen nå altså kommet i pengevansker. Budskapet er enkelt, kan økonomidirektør Terje Fjellvang fortelle til Fædrelandsvennen noen timer før bystyret 26. oktober fikk fremlagt kommuneadministrasjonens forslag til budsjett. Utgiftene er nemlig større enn inntektene, og da må noe gjøres. Det innebærer utsettelse av høyst påkrevde nyinvesteringer, og en tapping av oppsparte fondsmidler. Kommunen bruker altså av sine reserver for å saldere budsjettet for neste år. Men økte inntekter gjennom en stigning i eiendomsskatten er uaktuelt. Foreløpig. For neste år er det valg, og da bør slike vederstyggeligheter utsettes. Ellers spøker det for gjenvalget. Selvfølgelig!
Troen på privatisering
Men det er ikke bare innen økonomistyringen det har rotet seg til i Sørlandets hovedstad. Den famøse saken om barnepalliasjonssenteret på Eg, det såkalte Andreas hus, er oppsiktsvekkende. Prosjektet ble født som et ekte barn av Høyre og partiets markedsliberalistiske ideologi. Opprinnelig var hensikten med den såkalte privatiseringen økt effektivisering gjennom konkurranse. For alle har godt av konkurranse. Det skjerper sansene og får alle til å yte mer, var Høyres slagord mens Kåre Willoch fortsatt ledet partiet.
Men da Erna Solberg og hennes generasjon av politikere kom til makten noen år senere hadde betydningen av begrepet privatisering endret seg. Nå var det ikke lenger effektivisering gjennom reell konkurranse som var målet. For da må det jo være noen å konkurrere mot. Med Erna ved roret ble målet ikke effektivisering, men privatisering. Med eller uten konkurranse. Privatiseringen ble altså målet i seg selv, og fortonet seg i noen tilfeller som en moderne variant av privilegiene fra enevoldstiden noen hundre år tilbake. Altså det private monopol.
Men før noen fikk sukk for seg besluttet styret, som i følge vedtektene hele tiden skulle opptre i stifters Natscha Pedersens "ånd", nedleggelse av hele prosjektet med virkning fra kommende årsskifte.
Andreas hus
Innen f. eks. barnehagesektoren, fikk enkelte boltre seg med betydelige inntekter som opprinnelig stammet fra skattebetalerne. Sjelden har vi imidlertid sett et så klart eksempel på Høyres nåværende forståelse av privatisering som i tilfellet Andreas Hus. Da den rødgrønne regjeringen i forbindelse med neste års budsjett sa stopp og krevde søknad på linje med andre for å gi støtte til prosjektet, ble det rabalder. Med den svulstige tittel av å være prosjektets "høyeste beskytter", gikk tidligere barne- og familieminster Laila Dåvøy (KrF) god for prosjektet uten reservasjoner. Og tidligere statsminister Erna Solberg kunne på sin egen Facebookside forsikre om at Høyre ville stemme for at privilegiet om direkte øremerket driftstilskudd uten søknad til Andres Hus skulle opprettholdes.
Men før noen fikk sukk for seg besluttet styret, som i følge vedtektene hele tiden skulle opptre i stifters Natscha Pedersens "ånd", nedleggelse av hele prosjektet, med virkning fra kommende årsskifte. Og det etter at 90 offentlige millioner er brukt på prosjektet, og et hus spesialtilpasset til omsorg for døende barn til 75 millioner er oppført av det kommunale næringsselskapet KNAS. Totalt er kostnadene foreløpig 165 millioner, og Kristiansand kommune sitter igjen med et spesialbygg uten bruker.
Men nå kan det se ut som at Natascha Pedersen har furtet ferdig. For nå uttaler hun plutselig at hun har et "ansvar for å undersøke alle muligheter" ... dersom vi skulle komme fram til at huset likevel kan åpnes."
Hvor ble det av stordriftsfordelene og hvem kjenner hvem?
Imponerende. Virkelig imponerende! For hvordan er det mulig å komme så skjevt ut i den nye storkommunens økonomi at man plutselig må sette bremsene på for å berge stumpene. Det var jo stordriftsfordelene i den sammenslåtte kommunen som skulle sikre økonomien hevdet tilhengerne av sammenslåingen. Og hvordan kan det skje i vårt åpne og transparente demokrati at enkelte tiltak som Andreas hus får slik særskilt goodwill, mens andre ikke gjør det? Er det bare tilfeldigheter? Eller er det noen som kjenner hverandre bedre enn andre?
Mer om dette i kommende artikler.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments