top of page
Forfatterens bildeArgument

Kristiansand Havn – Investeringsanalyse og investeringsevne

Analyse 23.10.2023: Rådgivningsfirmaet PwC har på oppdrag fra Kristiansand Havn vurdert havnas investeringsevne med tanke på flytting av containerhavna til Kongsgård-Vige. Konklusjonen er klar. Havna har ikke råd til å flytte. I alle fall ikke innenfor gjeldende grenser for låneopptak.


Illustrasjon: Containerhavnen på Lagmannsholmen, foto Kristiansand havn

Av Aage P. Danielsen, publisert 23.10.2023


To scenarier

Kristiansand Havn IKS (havna) har mottatt investeringsanalysen som PwC har gjennomført.

Den består av to scenarier; det ene innebærer at containervirksomheten blir der den nå er, og det andre i at containerhavna flyttes til Kongsgård-Vige i 2030 og at frigjort areal på Lagmannsholmen selges for 1 milliard kroner.


I korte trekk kan vi trekke følgende konklusjoner av begge scenariene;

Investeringsbehovet, eller kanskje heller lysten til å investere, står ikke i forhold til havnas inntekter og inntjening i noen av alternativene. Det årlige investeringsbehovet de neste 22 årene utgjør mer enn 250 millioner hvert år, mens samlet inntjening i perioden er tilnærmet det samme for begge alternativene og utgjør et årlig beløp på ca 100 millioner. Årsaken er i all vesentlighet at det er dyrt å flytte containerhavna, slik at mesteparten av merinntekten ved salget i 2030 går med til dette. Først i år 2030 vil ny containerhavn være operativ.


Uansett er det på det rene at havna må prioritere sine investeringer, og at det i perioden ikke er mulig å gjennomføre det havna mener er nødvendig.

Containervirksomheten gir svak eller tilnærmet ingen lønnsomhet. Best lønnsomhet får man faktisk ved å la den være der den er.


Beregningene bygger på en del merkelige forutsetninger, og er usikre og antagelig også ufullstendige. Usikkerheten går stort sett slik at risikoen for at resultatet blir dårligere enn analysen viser, er betydelig større enn at det vil bli bedre.


Uansett er det på det rene at havna må prioritere sine investeringer, og at det i perioden ikke er mulig å gjennomføre det havna mener er nødvendig. Dersom havnevesenet prioriterer å flytte containerhavna, så vil tilnærmet alle andre investeringer utsettes til etter år 2030. Det er urealistisk, fordi deler av disse nødvendige investeringene antagelig må gjennomføres i takt med utbygging av Gartnerløkka.


Tre merkelige forutsetninger

Analysen bygger på at det interkommunale selskapet ikke tar opp lån. Årsaken er - som vi påpekte i vårt tidligere innlegg om Havna. – at selskapsavtalen forutsetter at lån maksimalt kan utgjøre 900 millioner kroner. Sagt på en annen måte; dette er den øvre grense for risiko som de to eierkommunene påtar seg i havna. Innenfor rammen av dette er det at havna kan delfinansiere investeringer.


Det er derfor underlig at analysen ikke har gjort simuleringer av hva det innebærer over den perioden de kartlegger, og da særlig perioden fram til år 2030. Det vil gi en mye bedre oversikt over de økonomiske grenser havna til enhver tid må forholde seg til, og hvilke investeringer den har evne til å gjennomføre.


Havna har allerede tatt opp noen lån. De har egentlig aldri hatt evne til å egenfinansiere investeringer i særlig grad uten å oppta lån.

Den andre forutsetningen i rapporten har med egenkapital og utbytte å gjøre. Den er egentlig uinteressant av flere grunner. Kristiansand kommune har ikke krevd noe utbytte fra det interkommunale selskapet. Egenkapitalandel er relevant for selskaper med begrenset ansvar, og har betydning for slike. Men havna er ikke i den kategorien. Der er det intet begrenset ansvar. Og nettopp derfor har eierne likevel - i selskapsavtalen – lagt en intern begrensning; for havna skal ikke forplikte seg ut over 900 millioner.


Analysen viser at havnas ambisjoner langt overstiger det de har evne og mulighet til å gjennomføre, selv om de selger eiendommer på Lagmannsholmen.

Den siste forutsetningen har egentlig med Lindesnes kommune å gjøre. Av totale investeringer på ca 5 milliarder kroner, gjelder bare 189 millioner Lindesnes kommune. Så vidt jeg kjenner til har kommunen allerede bestemt seg for å bygge ut et område med henblikk på at det innen relativt kort tid skal bli ny havn. Denne investeringen – og kanskje andre – er ikke med i analysen. Årsaken er visstnok at kommunen ikke har meldt inn noe. Det er kanskje en god nyhet for motstanderne av ny havn; det blir ikke noe havn der før etter 2045. Eller en dårlig en; de sitter igjen med ei steinrøys, på samme vis som i nabokommunen Lyngdal.


Men kanskje er det hele en forglemmelse?


Hva forteller analysen oss?

Analysen viser at havnas ambisjoner langt overstiger det de har evne og mulighet til å gjennomføre, selv om de selger eiendommer på Lagmannsholmen. I analysen er det lagt opp til at et salg skal finne sted i 2030. Dette er det sikkert flere grunner til.


Det er nærliggende å anta at det faller sammen med at krysset i Vige først da er gjennomført, og også at utbyggingen av Kanalbyen på Odderøya da er tilnærmet avsluttet. Da vil sluttoppgjøret fra sistnevnte foreligge. Men hvem skal ha gevinsten? Er det havna eller kommunen?


Problemet for havna er derfor at i perioden forut for dette, er det ikke inntjening til å gjennomføre klargjøring av havna i Kongsgård-Vige, selv om absolutt all likviditet og låneopptak benyttes på denne. Flytting er rett og slett ikke gjennomførbar med de rammene havna har.


Et bedre alternativ er å legge ned containervirksomheten. Den gir verken i dag eller i årene etter 2030 inntjening som forsvarer investeringen.

Så det nye bystyret sitt vedtak om å sette i gang flytte-forberedelser er antagelig et slag i lufta. De møter seg sjøl i døra. Med mindre de nok en gang øker gjeldstaket og låner havna midlene de trenger. Problemet er at de nok aldri får midlene tilbake.


Et bedre alternativ?

Et bedre alternativ er å legge ned containervirksomheten. Den gir verken i dag eller i årene etter 2030 inntjening som forsvarer investeringen. Og den oppfyller ikke sentrale myndigheters forutsetning om tilknytning til jernbane. Ved en nedleggelse vil midlene fra eiendomssalget bli frigjort til andre og sikkert nødvendige investeringer i ferjehavn og annet som jo gir den beste inntjeningen ifølge rapporten.


Et tankekors

Analysen avdekker at frigjorte tomtearealer vil ha en netto verdi på en milliard kroner. Arealet skal benyttes til 80 000 kvadratmeter boligmasse, tilsvarende 1000 leiligheter på 80 kvadratmeter, 55 000 kvadratmeter næringsareal og 15 000 kvadratmeter til offentlig arealer.

Beløpet man oppnår skyldes beliggenhet. Og grunnen til at beliggenheten øker verdien er at kommunen ikke trenger forholde seg til 100 meters grensa, slik de fleste andre må. Dermed taper byutvikling kampen om utnyttelse til beste og glede for folk flest, mot havnas interesse i å få mest mulig midler ut av dette.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page