Kommentar 01.07.2024: Hatet mot homofile og skeive er økende. Det undergraver toleransen, og forsterker motsetningene i samfunnet.
Av Bernt H. Utne, publisert 01.07.2024
Prideflagg
I en lederartikkel 25. juni omtaler Fædrelandsvennen nedrivingen av prideflagg i Kristiansand og andre steder i landet. Motstanderne av pridebevegelsen oppfatter seg som offer for en truende ideologi som utfordrer deres verdier. Da reageres det med sinne. For noen utvikles sinnet til hat.
Naziflagg på Arkivet
Da tre nynazister på selveste 9. april 2018 heiste naziflagget i Arkivets flaggstang vakte det sterke reaksjoner. I Tingretten ble de dømt, men senere frifunnet for hatefulle ytringer i Lagmannsretten. Fædrelandsvennen støttet på lederplass begge dommene. Da vi i Argument Agder påtalte Fædrelandsvennens vingling hevdet avisen at det er riktig å skifte mening "når man i krevende, prinsipielle spørsmål tenker seg frem til nye standpunkt."
Det er et hat som gjennom historien har tatt livet av mange uskyldige mennesker.
Rollen som offer
Grovt forenklet fremstilles nazismen gjerne som fascisme, pluss hat. Noen kan se seg som
offer for overgrep begått av andre. Som erklæres for skyldig. Og fordi de er skyldige er det naturlig å reagere med sinne, som etter hvert kan føre til hat. Det er et hat som gjennom historien har tatt livet av mange uskyldige mennesker. Best kjent er den såkalte dolkestøt-legenden. Den ble utviklet som forklaring på det tyske nederlag i 1. verdenskrig, og fremstilte det tyske folk som offer for forræderi, særlig fra kommunister og jøder. Hatet som fulgte førte til forfølgelsen av disse gruppene etter den nazistiske maktovertakelse.
Hatretorikk i Kristiansand
Etter valget i 2019 oppsto en hatsk retorikk i Kristiansand. Den rettet seg mot Sørlandsnyhetene (SN), og de som sto bak denne nettsiden. Som utvilsomt i mange tilfeller hadde gått altfor langt med en trakasserende form og et hetsende innhold. En fortelling ble utviklet om uhederlig påvirkning av velgerne med påstand om usannheter, løgn, anonyme beskyldninger og hetsing utført av kretsen rundt SN. Denne kretsen ble betraktet som de ansvarlige for valgskredet der Høyre tapte 25 prosent av velgerne. Arbeiderpartiet gikk det enda verre for. De tapte hver tredje velger i forhold til valget i 2015. Narrativet om at mangfoldige tusen velgere var ført bak lyset fikk spre seg, og ofrene var de førende politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet.
Store deler av Kristiansands politiske, administrative og kulturelle miljø besøkte utstillingen, og hyllet dens budskap. Som var hatet.
Hatets budskap hylles
Når offerforståelsen får gro utvikles hatet. Og når hatet har fått ulme lenge nok kommer ropet på hevn. Hevnen så vi sommeren 2020 i form av den såkalte «kunstutstillingen» Angel of Death. Utstillingen, som var stappfull av nazistisk hatsymbolikk, ble behørig anmeldt i Fædrelandsvennen av avisens kunstanmelder. Store deler av Kristiansands politiske, administrative og kulturelle miljø besøkte utstillingen, og hyllet dens budskap. Som var hatet.
Manipulert valg?
Hvordan kunne det skje? En forklaring har vært at siden Sørlandsnyhetene ikke var redaktørstyrt fikk den fritt fremme et hetsende og trakasserende budskap. Men denne forklaringen forutsatte at tusenvis av velgere hadde latt seg manipulere av falske nyheter og usannheter, og derfor stemte feil. Det er en oppfatning som undervurderer velgernes klokskap og vurderingsevne. Den er elitistisk, og formidler at de kloke og forstandige finnes på toppen av samfunnet. Som velgerne bare har å stemme på. Og gjør velgerne det ikke er det fordi de er lurt.
Hat er gift for samholdet i samfunnet, og undergraver respekten for demokratiet og rettsstaten.
Fædrelandsvennens rolle
Nå hadde Kristiansand i denne perioden faktisk et redaktørstyrt medium. Nemlig Fædrelandsvennen. I de politisk omstridte sakene gjorde avisen sitt ytterste for å støtte den politiske ledelse. Som i de viktigste sakene var på kollisjonskurs med en stor andel egne velgere. I lederartikkelen den 27.april 2015 hevdet f. eks. avisen at håndtering av kunstgaven fra Nicolai Tangen ville bli en test på om "Kristiansand kan bli den storbyen vi alle ønsker den skal være". Hvem "vi alle" er sier lederskribenten ingenting om. Men det tenkes trolig på et elitistisk nettverk innen politikk, næringsliv, kultur og administrasjon. I alle fall dreier det seg ikke om den vanlige kvinne og mann. Kulturredaktør Karen Kristine Blågestad tar enda hardere i da hun senere karakteriserer 2015 som året "da julenissen faktisk kom".
Medienes maktkritiske rolle
Hat er gift for samholdet i samfunnet, og undergraver respekten for demokratiet og rettsstaten. Et fungerende mediemangfold, som må være redaktørstyrt, er en forutsetning for et moderne og stabilt folkestyre. Men mediene må våge å stille de kritiske spørsmål, og alternative synspunkt må få komme til orde. Ellers utvikles et meningstyrrani, der bare de "polerte" og "friserte" synspunkt får komme frem. Da kan resultatet fort bli at hatet dukker opp der man minst skulle vente det.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments