Synspunkt 19.09.2024: Å benytte seg av forvaltningsloven for å hindre rettslig behandling av en krevende sak er betenkelig. For bakgrunnen for lovverket er å styrke innbyggernes rettsvern. Hensikten er ikke å beskytte det kommunale byråkrati.
Av Kirstin Egeland, publisert 19.09.2024
NRK har igjen tatt opp saken til Markus Hagen Calado, som prøvde å saksøke Kristiansand kommune for manglende adekvat helsehjelp og bistand. Han har en høy grad av funksjonsnedsettelse på grunn av en alvorlig muskelsykdom.
Men, Kristiansand kommune bedriver åpenbart et høyt spill, slik at saken potensielt ikke skal kunne sette presedens for nivået og kvaliteten på de tjenestene som Helse - og mestring har ansvaret for. Sannsynligvis er grunnen til at Kristiansand kommune ikke vil ha rettsak ganske enkel. En avgjørelse mot kommunen i rettssystemet vil kunne skape presedens.
Jamvel, kanskje ikke bare i Kristiansand.
Betingelsen er at det foreligger en rettskraftig rettsavgjørelse.
Presedens er en prinsipiell avgjørelse, eller en praksis i offentlig forvaltning, som kan danne mønster for senere lignende avgjørelser i tilsvarende saker. Betingelsen er at det foreligger en rettskraftig rettsavgjørelse.
Om en klager får medhold hos Statsforvalteren vil det ikke utløse presedens. Saken vil kun være en enkeltsak, som medfører at kommunen kan fortsette som tidligere ovenfor andre mennesker i tilsvarende situasjon. Samtidig som forvaltningen kan gjemme seg bak taushetsplikten.
Kristiansand kommune gjorde nemlig sitt eget opprinnelige vedtak ugyldig, og fattet et nytt vedtak. Det absurde er at innholdet i begge vedtak er totalt likelydende. Utover at de la til en setning på slutten om at vedtaket ifølge forvaltningslovens paragraf 27 b ikke kan tas til retten før seks måneder fra klage første gang ble fremsatt. Det er trist at embetsverket i Kristiansand kommune tyr til så drastiske virkemidler. At de setter en stopper for en umiddelbar rettslig prøving.
Dessverre forundrer det ikke mange som har hatt eller har behov for tjenester fra Helse- og mestring. Man har jamvel byttet bort omsorg med mestring i selve betegnelsen av denne delen av tjenesteproduksjonen i kommunen. Helse - og omsorg ble som kjent til Helse - og mestring. Befolkningen i byen skal mestre mye mer selv. Ofte mer enn folk egentlig makter.
Forvaltningen gjør mange ganger som de selv ønsker. Jeg mistenker at har man vært lenge nok i et yrke hvor man har med sårbare og marginaliserte grupper, så skjer det noe med folk. Man får mindre empati, og kan risikere å bli avstumpet. For mange år siden, da jeg gikk på sosionomstudiet, og nyliberalismen ikke hadde overtatt alt tenkesett, så lærte vi noe om dette. Det tok forunderlig kort tid før folk tøyde grensene mot totalt avstumpet. Selv om jeg ikke husker eksakt hvor lang tid det tok, var det ikke engang snakk om mange år.
Å legge skyld og ansvar på dem som er i behov av å be om offentlige hjelp synes for meg å være helt legitimt. Veldig ofte
Mennesker som kanskje ikke selv har stort behov for tjenesteproduksjonen tror nok kommunen fungerer optimalt. Det mener jeg ikke stemmer. Forvaltningen spiller ofte overhodet ikke på lag med brukerne. Ofte benyttes alle tenkelige krumspring for å vri seg unna ansvar. Å legge skyld og ansvar på dem som er i behov av å be om offentlige hjelp synes for meg å være helt legitimt. Veldig ofte.
Mange politikere opplever jeg skygger banen. For det er ikke ofte de går imot embetsverket sine avgjørelser og prioriteringer. De er kanskje redd for ikke selv å ha nok faglig innsikt? Ergo lar de kanskje byråkratiet herje på med den lille mann og kvinne? Det kan iallfall synes slik.
Embetsverket selv skryter jo av å være robust og faglig sterkt. Spesielt etter at byen slo seg sammen med Søgne og Songdalen. Aberet er at dette åpenbart er et lukket system, folk i førstelinjetjenesten når ofte ikke frem oppover i systemet. Det finnes også lite trickle- down effekt av disse såkalte fagmiljøene nedover i systemet.
Et topp-tungt ledersjikt synes å leve fjernt fra dem de i utgangspunktet skulle hjelpe til bedre livskvalitet. Tvert imot synes de fleste som har noe innflytelse over utviklingen i byen å komme fra det øverste sjikt i befolkningen, både økonomisk og sosialt.
Dessverre, Kristiansand kommune mener jeg er i ferd med å gå fra å være et demokrati med opphav i et levende folkestyre til å bære sterke preg av å være et reinspikka meritokrati. En av farene ved meritokratiet, er i følge norske leksikon følgende: "Innslag av meritokrati øker ved at de offentlige forvaltningsapparater blir sterkere, og ved at kontakten mellom forvaltningsapparatene og organiserte teknisk-økonomiske interesser utbygges.'
De meritokratiske normer bidrar også til å rettferdiggjøre et nytt privilegiekriterium, dyktighet eller intelligens.
Dette virker også avdemokratiserende. Mange samfunnsiakttagere, fremtidsforskere og science fiction-forfattere har vært opptatt av meritokratiets trussel mot demokratiet og mot det humane samfunnet.
Det gjelder blant annet briten Michael Young, som med sin bok The Rise of the Meritocracy (1958), populariserte betegnelsen meritokrati."
I et sådant samfunn overser man det enkle faktum at graden av det å være et sivilisert samfunn fremdeles kjennetegnes på hvordan samfunnet både evner og vil ivareta sine sårbare og marginaliserte grupper.
Den sterkeste rett til overlevelse, og forakt for det man finner svakt og sårbart, blir et helt gangbart tankesett i et sådant samfunn. Helt grunnleggende forhold som hvert eneste menneskes iboende menneskeverd blir glemt. I et sådant samfunn overser man det enkle faktum at graden av det å være et sivilisert samfunn fremdeles kjennetegnes på hvordan samfunnet både evner og vil ivareta sine sårbare og marginaliserte grupper.
Uansett, slike saker som denne er ille. Men, neppe den eneste. Mange har ikke ressurser eller ork til å ta kampen opp mot embetsverket. Enda færre orker å brette ut sin sårbarhet i media.
Men, når alt kommer til alt er det kun politikere som kan stoppe denne utviklingen. Samt befolkningen som kan stemme på partier. For øvrig på premissene til et lite knippe i partienes valgkomitéer, som velger hvem de ønsker å sette på partilistene sine.
Politikere, embetsverket og byråkratiet bør skamme seg for hvordan de har møtt saken til Markus Hagen Calado. Dessverre tror jeg at mange av dem også har mistet den evnen.
Det er verd å følge med på denne saken som NRK har hatt flere innlegg om.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments