Kommentar 31.05.2024: Nettverkskulturen blomstrer på Sørlandet. Deltakelse i nettverkene gir innflytelse som kan være en fordel for medlemmene. Men de ekskluderer andre, og kan tildekke motiver for beslutningstakere.
Av Bernt H. Utne, publisert 31.05.2024
Kjennskap til Tangens jobbskifte
Den 28. mars 2020, for noe over fire år siden, publiserte vi vår første artikkel. Den handlet om nettverk. To dager tidligere hadde styret i Norges Bank ansatt Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. Så vel prosjektleder for Kunstsilo, Reidar Fuglestad, som styreleder i Ako Kunststiftelse, Arvid Grundekjøn, uttalte til avisen Fædrelandsvennen dagen etter utnevnelsen at de hadde kjent til ansettelsen i fra «noen dager» til «en ukes tid». Så vel Fuglestad som Grundekjøn var altså informert om at Nicolai Tangen ville bli utnevnt til sjef for vårt felles oljefond dager før styret i Norges Bank ansatte ham. Til Argument Agder uttalte Grundekjøn 2. april 2020 at det er "ganske vanlig at forretningspartnere og forretningsforbindelser blir informert om jobbskifter."
Men det er sjelden nettverkene er så tydelige og lette å oppdage som de er i Kristiansand.
Nettverk og innflytelse
Klarere kan det egentlig ikke sies. For nettverk gir tilgang på informasjoner som andre ikke får. Og nettverk gir innflytelse som kan være en fordel for medlemmene. Ingenting av dette er nytt. Nettverk finnes over alt. De har alltid vært der, og vil alltid være en faktor der mennesker omgås. Men det er sjelden nettverkene er så tydelige og lette å oppdage som de er i Kristiansand. Og det er sjelden hensikten er så dårlig skjult som den er på Sørlandet.
Bank på tur med bedriftskunder
To år senere, 27. mars 2022, kunne direktør for marked og kommunikasjon i Sparebanken Sør, tidligere Venstre-politiker Eva Kvelland, fortelle til Fædrelandsvennen at banken samlet 100 bedriftskunder for en tur til Svalbard med eget charterfly. Svalbard ble valgt fordi banken ville gi kundene "muligheten til å oppleve en eksotisk del av Norge". Viktigst var ikke reisemålet, men byggingen av "et verdifullt nettverk for regionen." Reaksjonene lot ikke vente på seg. Lena Skeie, direktør i Skeie Group AS, var skuffet over at hun selv ikke var blant de inviterte. Enda mer opprørt var kulturredaktør i Fædrelandsvennen, Karen Kristine Blågestad. Hun var imidlertid mest opptatt av at de inviterte i nettverket hovedsakelig var menn. Men prinsippene rundt nettverk og deres bruk var det ingen av damene som så noen betenkeligheter med.
Støttenettverk for Palmesus
Og nettverkskulturen fortsetter å blomstre. For nå kan din bedrift bli med i "Sørlandsvenner". Det er i følge nettsiden selv det "morsomste vennelag for bedrifter". "Vennelaget" har nå 400 medlemmer, og medlemskontingenten er lav. Bare kr. 15 000, som gir 2 stk Palmesus VIP Weekendpass, 5 samlinger i året, inkludert mat & drikke, Business Lounge under Palmesus og tilbudsportal for medlemmer. Som Sørlandsvenn kreves det at "du støtter opp om og heier på Sørlandet og Palmesus."
Her sauses altså støtte til Palmesusfestivalen sammen med det å være en venn av Sørlandet
Manipulativt valg av navn
Hvis Palmesus hadde valgt et annet navn på sitt støttenettverk enn "Sørlandsvenner", f. eks. "Venner av Palmesus", ville det vært noe annet. Det ville vært mer redelig. Men det gjorde de ikke, og de gjorde det åpenbart med en klar hensikt. De valgte "Sørlandsvenner". Som vi alle er. Om vi liker Palmesus eller ikke. Her sauses altså støtte til Palmesusfestivalen sammen med det å være en venn av Sørlandet. Dermed kokes det sammen ei manipulativ suppe av skjult markedsføring for en omstridt festival. For selvsagt kan man man være en Sørlandsvenn uten samtidig å være beundrer av Palmesusfestivalen.
Nettverkenes motiv
Deltakelse i denne type nettverk er ikke uproblematisk. For hva med de som av ulike årsaker blir stående utenfor nettverkene. Er det deres egen feil kanskje? Og hvem er de som er med i det selskap som nettverkene gir adgang til? Dukker de samme personene også opp i andre roller der de bevisst eller ubevisst støtter nettverket og dets formål? Og er det motivet til enkelte for å være med og støtte nettverket?
Kameraderi
Nettverkskulturen florerer, og ingen synes å se noen betenkeligheter med det. Det er kanskje det mest skremmende med denne kulturen. For snarere skryter mange av de forbindelser og nettverk de er med i. Men tidligere kalte man ikke dette for nettverk. Man brukte det belastede ordet kameraderi. For det er det det er!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments