Ny kurs for Norge

Kommentar 14.09.2021: Velgerne ønsker en ny kurs for landet. Oppgaven med å danne regjering får Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Illustrasjon Ap

Av Bernt H. Utne. Publisert 14.09.2021

Så har velgerne talt. De ønsker en ny regjering. Erna Solberg har fått reisepass, og velgerne har gitt et klart signal om en ny kurs for Norge med Jonas Gahr Støre som regjeringssjef. Men det er ikke først og fremst Ap og Støre som frister. Det er Høyre og Solberg velgerne har fått nok av.

Årsaken til dette er sammensatt. Vi har sett en regjering under Erna Solbergs ledelse som gradvis har vist større og større styringstretthet. Koronapandemien har også tæret på samholdet i regjeringen. Eksempelvis ønsket ikke helseminister Bent Høie å benytte seg av den rett som regjeringen bevilget seg selv til å få prioritet i vaksinekøen. Og frykten for å miste kontroll i pandemien har også avslørt vesentlige mangler i vår samfunnsberedskap. Når befolkningen hele tiden blir fortalt at vårt helsevesen er på randen av sammenbrudd, og at alle derfor lojalt må slutte opp regjeringens meget strenge koronapolitikk, forteller den dermed også at alt ikke er som det burde være i helsesektoren. Dette er mangler som en regjering etter åtte år i regjeringskontorene må ta ansvaret for. Da nytter det ikke å skylde på noen andre.

...partiets fremgang kan også tolkes som en avvisning av urbaniserings - og sentraliseringspolitikken til Solbergs høyreregjering

Valgets fremste vinner er utvilsomt Senterpartiet. Som prognosene før valget viste har distriktspartiet nå tatt spranget inn i byene. Selv om fremgangen ble mindre enn meningsmålingene kunne tyde på ved valgkampens begynnelse, er fremgangen et klart signal om at mange velgere ikke ønsker sammenslåinger av fylker og kommuner slik som Solbergregjeringen har gått i spissen for. Partiets linje i EU/EØS-spørsmålet synes heller ikke lenger å avskrekke handels - og næringsinteressene i samme grad som før, og partiets fremgang kan også tolkes som en avvisning av urbaniserings - og sentraliseringspolitikken til Solbergs høyreregjering.

Valgets andre vinner er like klar. Rødt har for første gang tatt skrittet inn som en seriøs politisk faktor på riksplan. Dette skyldes trolig en mer pragmatisk innstilling til partiets ideologiske fortid, og det signaliserer dermed også en økt vilje til å fremme egne politiske mål gjennom samarbeid og vilje til kompromiss. Partiet fremstår derfor for venstreorienterte velgere som et reelt alternativ til så vel SV som Ap. Det bør begge disse partier merke seg. De har nå fått en ubehagelig "gneldrebikkje" til venstre for seg som de ikke kan ignorere uten en klar politisk kostnad.

Og så er jo Kristelig Folkepartis evne til å holde stand i bibelbeltet imponerende. Men i resten av landet er partiet under sperregrensen, og marginalisert som en bevegelse for spesielt interesserte. Tross all viraken rundt Kjell Ingolf Ropstad og hans boforhold, har partiet holdt stillingen i Agder, og også opplevd en viss fremgang. Det var det få politiske observatører som trodde på forhånd. Men kanskje var det sympatien som følger av et ensidig, negativt mediekjør som gjorde utslaget. Ropstad fikk altså godt betalt for å bli fremstilt i et lys mange av hans sympatisører oppfattet som urimelig.

Det viser at norske velgere er opptatt av mer enn en sak, miljøsaken

Og så kan vi ikke unngå å nevne miljøpartiene. De har ikke nådd opp i den grad de trodde og håpet på forhånd. Til det er resultatet for beskjedent. For Miljøpartiet De Grønne (MDG) er skuffelsen særlig stor med et resultat like under sperregrensen. Venstre havnet like over, og fikk dermed med få flere stemmer en stortingsgruppe nesten tre ganger større. Det viser at norske velgere er opptatt av mer enn en sak, miljøsaken. Velgerne ønsker tydeligvis å belønne partier med en gjennomtenkt, helhetlig politikk som viser innsyn og respekt for et bredt spekter av politiske utfordringer.

For Demokratene må resultatet være skuffende. Det norske folk har klart avvist partiets nye nasjonalkonservative linje som vektlegger Norge og norske interesser på bekostning av internasjonal solidaritet, samarbeid og ansvar. Så selv om personen Vidar Kleppe lokalt utvilsomt har høstet mange stemmer er det langt fra nok til en stortingsplass. Men det var det vel bare han selv og hans nærmeste som trodde.

FrP intet samlet regjeringsalternativ for høyresiden i norsk politikk.

Uff. Og så glemte vi Fremskrittspartiet. Var det tilfeldig? Neppe, for selv om Carl I. Hagen presterte et "comeback" og havnet på Stortinget har partiet i årets valgkamp plassert seg selv på sidelinjen. Alle vet hva FrP mener, og alle vet at når det kommer til stykket dilter partiet i skjørtekantene til Erna Solberg. Og når velgervinden blåser Høyre midt i mot får det følger også for FrP. For selv om enkelte frustrerte Høyrevelgere nok kan se Fremskrittspartiet som et parti å stemme på, er FrP intet samlet regjeringsalternativ for høyresiden i norsk politikk.

Vi gratulerer Norges nye statsminister Jonar Gahr Støre med tilliten, og ønsker ham og hans parti med koalisjonspartnere lykke til i ledelsen av landet. Vi kommer til å følge ham videre med argusøyne!

Kommentarer: Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no