KRONIKK: Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE-reformen) etter «ordre» fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods. Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.
Av Øyvind Andresen, publisert 01.10.20
Kuttene har så langt hatt store negative konsekvenser. De har tilsvart omtrent 600 årsverk bare i NAV før koronakrisa. Ingen kan undre seg over lang saksbehandlingstid når krisa inntraff. I kriminalomsorgen er bemanninga så lav at tilbudet om rehabilitering av innsatte nesten ikke eksisterer. Arbeidstilsynet og Skatteetaten er også svekket med de dramatiske konsekvensene dette kan få for skatteunndragesle og arbeidslivskriminalitet, skriver Odd Helge Henriksen, distrikssekretær i LO stat i Agder og Rogaland i Fædrelandsvennen 19/9 – 20.
Krav om kutt i utgiftene og mer dokumentasjon er i ferd med å ødelegge et i utgangspunktet godt helsevesen.
Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mista jobben siden 2015, har antall høytlønte ledere i FHI økt fra 71 til 84. Antallet norske sykehussenger er sterkt redusert de siste tiåra til tross for økt folkevekst. Stadige kutt i sykehusøkonomi legger et enormt press på fotfolket: legene og pleierne. Krav om kutt i utgiftene og mer dokumentasjon er i ferd med å ødelegge et i utgangspunktet godt helsevesen.
Norske universiteter har kuttet 1,3 milliarder som en følge av ABE-reformen. Forskerforbundet og Norsk Studentunion krever nå stans i kuttene. Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier til Klassekampen 30/9 : – Hvis det kommer krav om nye kutt i dette budsjettet, vil det ramme både forskningen og undervisningen hardt. Ikke minst fordi kuttene da vil komme på toppen av inntektsfall og ekstrautgifter som følge av koronapandemien, sier Lind.
New Public Management er uttrykk for nyliberalismens inntog i offentlig sektor fra 1980-tallet. Det åpnet for markedsstyring, konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering og privatisering. Det ble sagt at hensikten var å bekjempe byråkratisering og skape mer effektivitet. Vi ser nå at resultatet er stikk motsatt: I offentlig sektor har vi fått mer administrasjon, et voksende sjikt med høytlønte og ineffektive direktører, mens folk på grunnplanet løper beina av seg med mindre og mindre ressurser.
Regjeringa ønsker å videreføre ABE-reformen ifølge Granavoldplattformen som fremdeles er gyldig. Resultatet vil på toppen bli mer byråkrati og høye lederlønninger, på bunnen mer løping og mas og flere oppgaver til færre ansatte. Strategien er åpenbar: Der velferdsstaten smuldrer bort, vokser det opp private virksomheter som tilbyr tjenester til pengesterke mennesker. Høyre har programfestet at de vil forsette å kutte i statlig sektor i fire nye år. Stortingsrepresentant for Høyre, Steffan Heggelund, har foreslått å øke de årlige kuttene til mellom 1 og 1,2%. NHO-topp Stein Lier-Hansen sier at etter koronakrisa bør de offentlig ansattes bidrag til dugnaden være å bli færre.
Det siste halve året med korona har heller vist hvor viktig det er å ha en stor offentlig sektor og en velfungerende velferdstat i en krisetid. Mange offentlig ansatte har tatt harde tak i krisetida. Det er nettopp ABE-reformen som er årsaken til at vi ikke har vært godt nok forberedt på denne krisa. Det får vi bekreftet blant annet gjennom Nav og ikke minst Folkehelseinstituttet (FHI). Beredskapen har ikke vært god nok.
Ostehøvelprinsippet egner seg ikke for offentlig sektor. Ostehøvelen skal brukes til å skjære ost med. Man høvler av osten til det ikke er mer igjen. Men er det slik vi ønsker det skal gå med velferdssamfunnet?
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
コメント