Kommentar 11.10.2024: Politiet skal sikre befolkningens rett på trygghet og sikkerhet i hverdagen. Der folk bor. Da må politiet være synlig tilstede i alle deler av landet.
Av Bernt H. Utne, publisert 11.10.2024
Politiets Fellesforbund liker ikke regjeringens prioritering av politistasjoner i distriktene kan Fædrelandsvennen fortelle tirsdag 8. august. Det er viktigere å "bruke pengene på økt patruljering og forebygging" hevder lokallagsleder i Agder, Trond Haugmoen. Og får prominent støtte fra Fædrelandsvennen, som i en lederartikkel hevder at det er feil å gjenåpne lensmannskontorer. Avisens begrunnelse er oppsiktsvekkende. For lensmannskontorene skal kun være åpne åtte timer pr uke, og skulle det bli behov for å heve beredskapen må det skje i åpningstiden. Sier Fædrelandsvennen.
Det begynner å bli noen år siden Solbergregjeringen i 2018 reduserte antall tjenestesteder
fra 340 til 217. Det er altså på tide med en gjennomgang av reformen. At politiet selv mener at reduksjon i antall tjenestesteder har vært viktig for å øke patruljering og forebygging er ikke avgjørende. Det som er viktig er befolkningens oppleving av sikkerhet og trygghet for seg og sine. Og der ser det ut til at mange føler ekstra trygghet med et politikontor i nærheten. Selv om alle vet at det ikke har døgnbemanning. Men bare det forhold at det finnes, og at det kanskje er bemannet, demper lysten på kriminelle røvertokt. I det minste i den umiddelbare nærhet.
For politiet kan selvsagt med utgangspunkt i den lokale tjenestestedet kjøre patrulje både i nærområdet og lengre unna
Men det er da ingen motsetning mellom antall lensmannskontorer og politiets evne til patruljering og forebygging av kriminalitet. For det er vel ikke slik at de lokale politiansatte er bundet til å tvinne tommeltotter på kontoret, og kun jobber åtte timer i uken. Slik Fædrelandsvennen synes å tro. For politiet kan selvsagt med utgangspunkt i den lokale tjenestestedet kjøre patrulje både i nærområdet og lengre unna. Og kanskje kan de så gar komme seg ut av politibilen og menge seg blant folk. Slik politiet gjorde før i tiden. Politibetjentene blir dermed bedre kjent med lokalbefolkningen. Det virker forebyggende på kriminaliteten. For urolige ungdommer med opprør kriblende i kroppen vil tilstedeværelsen virke beroligende, og for de som ikke lar seg berolige har tilstedeværelsen selvsagt også en avskrekkende effekt. Som er viktig for å hindre at uønskede episoder får anledning til å utvikle seg.
Som elev på Sjøkrigsskolen var jeg i sin tid så heldig å ha daværende politiinspektør i Bergen, den senere legendarisk berømte politimester i Kristiansand, Carl Mentz Rynning-Tønnesen, som lærer i jurisdiksjon. Så i mangel av formell politiutdannelse kan jeg i det minste smykke meg med den eksklusive tittel: "elev av Rynning-Tønnesen." Han understreket bl. a. at statens maktinstrumenter, der politi, rettsapparat og forsvar er de viktigste elementer, må være synlig tilstede i alle deler av landet. Og så vidt jeg husker hadde han selv rikelig erfaring på området fra sin tid i Øst-Finnmark høsten 1944, og senere i det okkuperte Tyskland. Hensikten hevdet Rynning-Tønnesen er å sikre befolkningens oppslutning om landets politiske og administrative ledelse, styrke respekten for landets lover og beskytte befolkningen. Lokale politiavdelinger er en naturlig del av denne oppgaven, og kan ikke fullt ut erstattes ved bilpatruljering. For en bilpatrulje kan uansett bare være på ett sted når noe skjer. Det kan være nært, men kan like godt være langt borte. Det avhenger av tilfeldigheter, og eventuelt av gode informasjoner om mulige innsatsbehov.
Det viktigste er at politiet er tilstede der folk bor og ferdes, er synlige i hverdagen og utøver en beroligende, og om nødvendig, avskrekkende effekt
Disse helt grunnleggende forhold i statens maktutøvelse burde Politiets Fellesforbund ha fått med seg for lengst. Hvis ikke er det på tide å sette seg på skolebenken. Dessverre er kapasiteter som Rynning-Tønnesen ikke lenger tilgjengelig. Men det finnes sikkert andre.
Det viktigste er at politiet er tilstede der folk bor og ferdes, er synlige i hverdagen og utøver en beroligende, og om nødvendig, avskrekkende effekt. Et godt nettverk av lensmannskontorer i distriktene er en naturlig del av denne tilstedeværelsen.
Det er kanskje dyrere, men alt er ikke bare en økonomisk kost-nyttevurdering. For dyrest er det for samfunnet om befolkningen skulle oppleve at staten ikke sikrer deres rett på trygghet. Det vil undergrave tilliten og troen på egen nasjon og dens ledelse.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentarios