ANALYSE - HAVNESAKEN: Er den politiske «fingerspissfølelse» lite utviklet blant førende kretser i byen ? Forsøk fra oppriktig engasjerte innbyggere på å skape en kritisk og seriøs debatt har blitt møtt med avvisning, taushet, bortforklaring eller mistenkeliggjøring. Det har selvsagt økt konfliktnivået.
Av Bernt Utne – publisert 22. mai 2020
Det politiske klima har de siste årene vært sjelden urolig i Sørlandets største by. Og det er mer de politiske prosessene enn selve sakene som har skapt uroen. La oss se på noe av det som har preget byens offentlige ordskifte.
Høsten 2013 gjorde bystyret helomvending når det gjaldt lokaliseringen av ny containerhavn. Uten særlig debatt ble det besluttet at Kongsgård-Vige-området skulle utredes mhp. ny containerhavn. Tusener av beboere langs Tovdalsfjorden fikk plutselig planer om en ny, stor industrihavn «midt i fleisen». Da dette førte til omfattende endringer i det politiske landskap ved siste valg ble mange overrasket. Det er på mange måter det mest overraskende. Det indikerer nemlig at den politiske «fingerspissfølelse» er lite utviklet blant ledende kretser i byen, og at mange har tatt makt og innflytelse som en selvfølge .
Etter hvert fulgte utbygging av leiligheter i Kanalbyen, et milliardprosjekt garantert med innbyggernes penger. Prosjektet ble underlig nok tillagt Kristiansand Havn, selv om kommunen har et eget eiendomsselskap . "Havna", som vel skal drive med havnedrift, ble plutselig eiendomsutvikler, og med en besynderlig begrunnelse: Silokaia var havnas eiendom. Men Silokaia var eid av Kristiansand kommune. Den var riktignok en del av den såkalte havnekapitalen, men det har bare betydning for hvordan verdien av eiendommen skal brukes (Havnelovens § 48), og ikke for hvem som skal stå for eiendomsutviklingen. På toppen av det hele gikk et privat firma inn som medinvestor, med den følge at offentligheten bare fikk begrenset innsyn i prosessene rundt utviklingen av Kanalbyen.
Da dette førte til omfattende endringer i det politiske landskap ved siste valg ble mange overrasket. Det er på mange måter det mest overraskende.
Så dukket en til da helt ukjent figur opp på arenaen - Nicolai Tangen. De færreste hadde hørt om ham. Men han var blitt søkkrik i London og ønsket å gi det han kalte for en gave til sin fødeby: hans meget spesielle og verdifulle samling av nordisk kunst. Til gaven heftet dog betingelsen at det offentlige skulle bekoste et verdig bygg til å huse samlingen hans. (Det er omstridt hvor verdifull denne samlingen egentlig er.)
Lokaliseringen ble bestemt da Tangen sammen med daværende ordfører Grundekjøn slentret langs kaien utover mot Kilden. Der fikk de øye på den nedslitte og nedlagte kornsiloen fra før krigen. Den passer perfekt mente Tangen, og dermed var saken avgjort. I løpet av forbausende kort tid dukket det så opp 600 millioner fra ulike offentlige kilder. Dette beløpet skulle etter sigende være tilstrekkelig til å omgjøre kornsiloen til en kunstsilo.
Det var noen som forsøkte å stille kritiske spørsmål, men disse ble stort sett avfeid. 19. mars 2019 brakte eksempelvis Fædrelandsvennen et intervju med tidligere ordfører Bjørg Wallevik hvor hun ba daværende ordfører Harald Furre se bort fra motstanden mot Silomuseet. «Pessimistene har aldri brakt verden fremover, og det vil alltid være et hylekor» hevdet hun, og hyllet Nicolai Tangen som ville skape "en kulturinstitusjon som dette i byen vår".
«Pessimistene har aldri brakt verden fremover, og det vil alltid være et hylekor»
Engasjerte innbyggere som forsøkte å skape en kritisk og seriøs debatt ble stort sett møtt med avvisning, taushet, bortforklaring eller mistenkeliggjøring. Det økte selvsagt konfliktnivået. Språkbruken gikk hos enkelte debattanter over streken, sågar godt over streken, og ord som hetsing, trakassering og mobbing dukket opp i debatten. Flere i ledende posisjoner i byen mente at mange slag i debatten rammet "under beltestedet". Men dersom man er så hårsår at beltestedet sitter der andre folk har snippen, er ingen skikkelig debatt mulig. Jeg vil minne om et amerikanske ordtak som visstnok skal stamme fra president Harry Truman: «If you can’t stand the heat, get out of the kitchen». Hvis man ikke tåler varmen fra det politiske kjøkken må man se å komme seg ut av kjøkkenet !
Man skulle tro at bølgene som fulgte i kjølvannet av det lokalpolitiske jordskjelvet ved siste valg ville føre til nødvendige holdningsmessige endringer. De som trodde og håpet det har grunn til å være skuffet. Bystyret ba i høst om en uavhengig utredning om mulig plassering av ny containerhavn i KMV-området. I bestillingen fra kommunens administrasjon var dette blitt til at formålet med utredningen var å kvalitetssikre tidligere vurderinger om at KMV-området er uegnet som containerhavn. Altså en utredning med det formålet å strø sand på tidligere konklusjoner. Det var nettopp det bystyret ikke ville ha. De ønsket en uavhengig og uhildet vurdering - som de åpenbart ikke har fått.
Bystyret er kommunens øverste organ, og å se bort fra de vedtak dette organ fatter er respektløst og illojalt. Det kan bystyret ikke finne seg i !
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Comments