Kommentar 19.08.2022: En ny norsk studie viser at stadig flere unge sliter med psykiske problemer mens de eldre får stadig bedre livskvalitet. Resultatet fra undersøkelsen bekreftes av en rekke andre studier fra inn- og utland. Forskerne peker på at de unges skjermbruk er en viktig årsak. Hva slags samfunn har vi fått som ikke klarer å ta vare på sine ungdommer?
Av Ingjerd Skagestad (psykologspesialist) og Øyvind Andresen (pensjonert lektor). Publisert 19.08.2022
I mai i år ble det lagt fram en større undersøkelse av utviklingstendenser for psykisk helse i Norge. Studien er basert på tall fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som sammenlikner tall fra de siste tre tiårene. 48 000 til 62 000 personer har deltatt i spørreundersøkelsen.
Undersøkelsen viser en sterk økning i angst og depresjonssymptomer blant unge fra 2006-2008 til 2017-2019. Denne utviklingen er særlig sterk hos jenter og unge kvinner, selv om trenden også er negativ for unge menn. Samtidig viser undersøkelsen en klar bedring i psykisk helse blant de over 60.
Resultatene av denne undersøkelsen sammenfaller med andre studier, både i Norge og internasjonalt. 2010 markerer et vendepunkt. De store endringene i unges helse kommer til uttrykk i mer angst og depresjon, dårligere livskvalitet, flere somatiske plager, mer fedme og redusert lykkefølelse.
"Sosiale medier, og teknologi- selskapene som står bak, har oppnådd en innflytelse på brukere som vi har aldri har sett maken til."
I en artikkel i Forskersonen.no viser tre av forskerne bak prosjektet (Steinar Krokstad, Daniel Albert Weiss og Morten Austheim Krokstad) til noen av funnene i studien. Artikkelen har overskriften: «Bruken av sosiale medier kan ha stor betydning for at flere unge får angst og depresjoner».
De tre forskerne stiller det avgjørende spørsmålet om hva som har endret seg i norske ungdommers dagligliv og atferd etter 2010 som kan forklare en tydelig forverring i psykisk helse fra dette tidspunktet?
De svarer: «Forskningsmessig er dette en utfordring ettersom det ikke fins noen ueksponert gruppe å sammenligne de eksponerte med. For bruk av sosiale medier påvirker ikke bare de som bruker dem mye, de påvirker også de som bruker dem lite. De preger hele kulturen, både voksne og unge, men bruken er mye mer utbredt blant unge.»
Vi vil også peke på at smarttelefon for alvor ble introdusert blant barn og unge rundt 2010.
De peker på at nyliberalismen har vært den dominerende politiske ideologien med sin vektlegging av økonomisk vekst, individualisme og konkurranse. Nyliberalismen har også gjort det mulig for de store teknologiselskapene å styre og overvåke de unges atferd. De skriver: «Sosiale medier, og teknologi- selskapene som står bak, har oppnådd en innflytelse på brukere som vi aldri har sett maken til».
Konklusjonen er at av de synlige endringene som har foregått etter 2010, «er det i sterkest grad bruken av digitale og sosiale medier som utpeker seg. Flere timer av døgnet, som ungdom tidligere brukte på varierte aktiviteter og på søvn, er byttet ut med skrolling gjennom innhold mediene tilbyr, styrt av målrettede avhengighetsskapende algoritmer, utviklet av verdens fremste dataeksperter», skriver de tre forskerne.
Alarmklokkene har lyst rødt i mange år nå, men alt ser ut til å fortsette som før.
Ut fra vår erfaring med arbeid med barn og unge, virker de tre forskernes konklusjoner overbevisende. Vi vil også peke på at smarttelefon for alvor ble introdusert blant barn og unge rundt 2010. I nesten to tiår er det dessuten solgt inn digitale løsninger i barnehager og klasserom uten å ta hensyn til de pedagogiske og psykologiske forutsetningene og aktuell forskning om skadevirkningene av skjermbruk. Politikerne, skolebyråkrater og databransjen har lagt premissene for at dette kunne skje.
Og nå får vi nok en gang en bekreftelse på at vi er inne i en farlig utvikling for de unge. Alarmklokkene har lyst rødt i mange år, men alt ser ut til å fortsette som før.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments