Kommentar 05.12.2023: Utbyttet fra eierskapet i energiselskapet Å har for kommunene vært en kjærkommen ekstrainntekt de har kunnet bruke for å dekke ulike behov. Driften av selskapet og utviklingen av dets overordnede strategi har de brydd seg mindre om. Det har gitt selskapets styre og ledelse stor frihet til å bestemme selskapets investeringsprofil.
Av Bernt H. Utne, publisert 05.12.2023
Artikkelens overskrift er hentet fra slagordet som førte Storbritannia ut av EU. Men det passer også utmerket på utfordringene knyttet til Å Energi. For det er nettopp det det dreier seg om. Å ta tilbake kontrollen over energikonsernet.
I to artikler i Argument Agder har tidligere statsautorisert revisor Aage P. Danielsen redegjort for konsernets økonomiske situasjon og satsingen på risikofylt industriproduksjon. Artiklene viser at konsernledelsen lever lykkelig i sin egen verden, og fremstiller situasjonen som mer rosenrød enn det er grunnlag for.
Juvelen i konsernet, energiproduksjon basert på vannkraft, har gitt vesentlig dårligere resultat enn det burde. Det skyldes utstrakt bruk av sikringskontrakter med lang løpetid, som har medført at den ekstraordinære fortjenesten fra de skyhøye strømprisene de siste par år har havnet i helt andre lommer. Disse kontraktene er for en stor del inngått før Ukraina-krigen, da frykten for lave strømpriser preget energimarkedet. Det rammer nå konsernet for fullt. I en tid da behovet for likvide midler er påtrengende.
Det er risikofylte og kapitalkrevende investeringer som har redusert likviditeten til Å Energi
For det "koster å være kar" som man sa i tidligere tider. Den gang man satte tæring etter næring, og tjente pengene før man brukte dem. Men den tankegangen har tydeligvis ikke preget konsernledelsen med dets styre. De har nemlig kastet seg over det som kunne se ut som et kommende industrieventyr. Produksjon av moderne batterier for blant annet bilindustrien. Det er risikofylte og kapitalkrevende investeringer som har redusert likviditeten til Å Energi. Bærekraft med utslippsfrie løsninger for en miljøvennlig fremtid er blant tidens moteord. Og da er det lett å kaste seg på en bølge av ukritisk tro på nye produkter.
Kraftkrevende prosessindustri har hatt gode levekår i Norge. Så lenge den utslippsfrie og evigvarende energien fra vannkraft har kunnet sikre den kraftkrevende industrien energi til lavpris har det hele fungert godt. Det har lagt grunnlaget for tusenvis av industriarbeidsplasser som vi nå ser smuldre bort for våre føtter. Sist ut var nedleggelsen av silisiumprodusenten REC. Årsaken er de høye strømprisene.
Utslippsfri energi i rikelige mengder har vært den eneste fordelen Norge har hatt. For råvarene til store deler av prosessindustrien må hovedsakelig fraktes til Norge fra andre verdensdeler, og markedet som etterspør produktene ligger også helt andre steder. For eksempel i bilprodusentlandet Tyskland. En batterifabrikk, som baserer seg på import av råvarer og eksport av det ferdige produkt, er ulønnsom uten en garantert lavpris på energien. Som det vil kreves mengder av. For ellers kunne man like godt lagt produksjonen av batteriene der bilene blir produsert. Altså på det europeiske kontinent.
Men for Å Energi fanger nå bordet. Har man først sagt A må man si B og deretter C. Jo mer man har investert desto vanskeligere er det å si stopp. Det mest betenkelige her er altså at det ikke finnes en enkel nødutgang fra industrisatsingen. Fabrikken har liten verdi uten at den er fullført og i gang med løpende produksjon av batterier som er etterspurt av markedet. Hopper Å Energi av batteriprosjektet nå må man finne en kapitalsterk kjøper som vil overta eierandelene til en pris som reflekterer energikonsernets innsats. Ellers må man anta at hele eller deler av investeringen er tapt. Det kan i tilfelle utgjøre betydelige beløp. Penger som opprinnelig stammer fra abonnentene, og som ved selskapsomdannelsen ble betrodd politikere og selskapets administrasjon og styre.
Hvordan selskapet har vært ledet, og hvilken investeringsprofil selskapet skal ha, har eierne brydd seg mindre om.
Om de har forvaltet den tilliten de ble gitt begynner å bli tvilsomt. Høyst tvilsomt. De involverte politikere, som stort sett er sindige ordførere, har til nå vært mest opptatt av hvor stort bidrag Å Energi har kunnet gi kommunekassen. Som de har kunnet bruke til verdige formål innen oppvekst, velferd eller helse. Hvordan selskapet har vært ledet, og hvilken investeringsprofil selskapet skal ha, har eierne brydd seg mindre om. Så lenge bidraget til kommunekassen har kommet som forventet.
De tider er nå forbi. Eierne må bruke den makt de har, og vise seg verdig det ansvar som abonnentene og innbyggerne har gitt dem. Det innebærer å ta tilbake kontrollen over selskapets strategi. Om nødvendig med utskiftinger i styre og ledelse. Så oppfordringen til eierne lyder: "Take back control". Det er nemlig på høy tid.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Commentaires