Synspunkt 10.09.2024: Høyre sier partiet er opptatt av formuesskatten. Men vil partiet fjerne skatten, eller vil det bare endre innretningen på formuesskatten?
Av Jan Petter Horn, publisert 10.10.2024
Oktober er tid for å diskutere skatt på inntekt og formue.
Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2025 på mandag i denne uka. Statsbudsjettet har vokst enormt i løpet av de siste årene. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor stor det offentliges andel av verdiskapingen skal være her i landet. Og likevel klager mange over at det brukes for lite penger på områder som de er spesielt opptatte av. Erfaringene med Solberg-regjeringene viser at det er små forskjeller mellom de rød-grønne partiene og de borgerlige partiene når det gjelder nivået på den offentlige pengebruken her i landet.
Men på ett område er det er betydelig uenighet mellom partiblokkene: Formuesskatten.
I 2022 betalte personlige skattytere ca. 26 mrd. kr i formuesskatt (selskaper og innretninger betaler ikke formuesskatt). Så det er ikke snakk om småpenger. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det 623.423 personer som betalte formuesskatt i 2022. Av disse var det ca. 79.199 personer som betalte mer enn 50.000 kr.
Høyres skatteforslag
De borgerlige partiene (med Høyre i spissen) ønsker å endre innretningen på formuesskatten. På side 22 i utkast til Høyres stortingsvalgprogram 2025-2029 er det tatt inn følgende løfte:
"Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og vurdere en delvis veksling mot annen næringsbeskatning"
Ordlyden i forslaget tyder på at Høyre ser for seg å beholde formuesskatten.
Det er mye god og fornuftig politikk i dette programmet, og det er bra at Høyre er opptatt av det samlede avgifts- og skattetrykket. Når dette er sagt, lurer jeg på om høyrefolkene har tatt inn over seg hvilke konsekvenser forslaget om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital vil kunne få. Etter min mening kan Høyre komme til å måtte forsvare seg mot påstander om at partiet løper de rikes ærend.
Ordlyden i forslaget tyder på at Høyre ser for seg å beholde formuesskatten. Det står imidlertid ingenting i programforslaget om nivået på formuesskatten framover. Med Høyre i posisjon må mange av oss fortsatt betale formuesskatt. Men hvem er det som slipper unna formuesskatt, da?
Høyres forslag - tatt på ordet (og det må vi vel?) - vil kunne få stor betydning for fordelingen av skattebyrden mellom ulike personlige skattytere her i landet.
Det høres prisverdig ut at Høyre lover å fjerne skatt på «kapital som arbeider». Begrepet «arbeidende kapital» er ikke nærmere definert i programforslaget, men det synes klart at Høyre vil at aksjer vil inngå i dette begrepet. Det meste av næringsvirksomhet skjer jo gjennom aksjeselskaper. Og nettopp her ligger kimen til problemet med Høyres programforslag.
Bankinnskudd, boliger, hytter, båter og andre typer eiendeler i privat eie vil ikke inngå i begrepet «arbeidende kapital». Men dersom slike eiendeler overdras til et aksjeselskap, vil eieren (aksjonæren) kunne slippe å betale formuesskatt på disse eiendelene. Dette fordi aksjene vil bli regnet som «arbeidende kapital».
De rikeste her i landet har for lengst sørget for å opprette ulike aksjeselskaper for å redusere den totale skattebyrden og skyve skatteplikten ut i tid. Verdsettelsesrabatt for aksjer reduserer grunnlaget for formuesskatt. Og den såkalte fritaksmodellen gjør at privatpersoner som eier aksjer kan skyve skatteplikten foran seg.
Ønsker Høyre at bortfall av formuesskatt for de rikeste personene skal finansieres av alle næringsvirksomheter med økt skatt på alminnelig næringsinntekt? Ordlyden i forslaget kan tyde på det.
Med Høyres forslag vil gamle tante Olga med litt penger i banken fortsatt måtte betale formuesskatt på formuen sin mens den unge og smarte siviløkonomen slipper å betale formuesskatt fordi han eier aksjer og/eller har plassert sine eiendeler i et aksjeselskap.
Det er sannsynlig at Høyre vil begrunne forslaget med at det av hensyn til størst mulig verdiskaping er bedre å beskatte et overskudd (dvs. inntekter fratrukket kostnader) enn å skattlegge formue og virksomhet uten hensyn til om det er skapt et overskudd i løpet av skatteåret (såkalte bruttoskatter). Eksempler på slike bruttoskatter er eiendomsskatt, formuesskatt, produksjonsavgifter mv.
Det er lett å se for seg at pressen og de rød-grønne partiene vil kjøre fram mange eksempler på at den Høyre-initierte endringen har medført at en rekke rike personer har blitt (nesten) nullskatteytere.
Rent økonomifaglig har dette mye for seg, men politikere kan vanskelig se bort ifra fordelingsvirkningene av sine skatteforslag. Problemet er at det er innført formuesskatt her i landet. Stat og kommune har store inntekter fra formuesskatt.
Høyre vi ikke innføre karensdag ved sykdom fordi dette vil kunne ramme skjevt. F.eks. er det ikke alle som kan jobbe på hjemmekontor. Og innføring av karensdag løser ikke problemet med langtidsfravær. Her har Høyre inntatt fornuftige standpunkt.
Men ser ikke Høyre at det å innføre fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil øke forskjellene mellom folk? Ifølge tall fra NHH Senter for skatteforskning vil den rikeste 1-prosenten betale ca. 20 mrd. kr i formuesskatt i år (av totalt ca. 30 mrd).
Og konsekvensene av endringen vil fort bli veldig synlig. Det har seg nemlig slik at vi har offentlige skattelister her i landet (det har vi hatt siden rundt 1660). Det er lett å se for seg at pressen og de rød-grønne partiene vil kjøre fram mange eksempler på at den Høyre-initierte endringen har medført at en rekke rike personer har blitt (nesten) nullskatteytere.
Hvor skadelig for verdiskapingen er formuesskatten?
Formuesskatten reduserer det beløpet en investor har tilgjengelig for nye investeringer. Dette gjelder imidlertid all skatt – ikke bare formuesskatt. Ifølge Skatteutvalget, se NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem, er kapitaltilgangen generelt god i Norge, og formuesskatten gjør det ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Ifølge utredningen indikerer empiri at likviditetsutfordringene som følge av formuesskatten ikke er et stort hinder for bedriftenes kapitaltilgang.
Jeg synes det er litt søkt, som NHO og Høyre gjør, å sammenlikne rammebetingelsene for norske og utenlandske eiere med grunnlag i bare én skatteart, formuesskatten.
For egen del kan jeg ikke se at et skattesystem med formuesskatt er i strid med evneprinsippet. Størrelsen på bunnfradraget og formueskattesatsen kan fastsettes slik at vi unngår at de med lav til middels inntekt og formue ikke har midler til å dekke formuesskatten.
Formuesskatten motvirker dessuten fordelen som næringsdrivende har til å utsette eierskatt.
Jeg synes det er litt søkt, som NHO og Høyre gjør, å sammenlikne rammebetingelsene for norske og utenlandske eiere med grunnlag i bare én skatteart, formuesskatten.
Er det ikke bedre å endre formuesskatten slik at den blir mer treffsikker og rettferdig?
En løsning kan være å beholde dagens formuesskattesatser og øke bunnfradraget for alle til f.eks. 10 mill. kr. Etter mine beregninger basert på SBBs tall for 2022 vil dette koste ca. 8-9 mrd. kr i året. En slik redusert skatteinngang bør det være mulig å finne dekning for.
Det er også mulig å innføre et særskilt bunnfradrag for bedriftseiere. Videre bør det være mulig å innrette formuesskatten slik at den ivaretar eiere av gründerbedrifter.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentarios