Intervju 03.05.2024: I dette intervjuet tar Steinar Bergstøl Andersen (FrP) bl. a. til orde for å innføre borgerlønn som en forsøksordning i Agder.
Av Bernt H. Utne, publisert 03.05.2024
Steinar Bergstøl Andersen (FrP) er politiker i Kristiansand bystyre og sitter også som fylkestingsrepresentant i Agder Til daglig arbeider han i NAV. Han har derfor god erfaring med å få folk inn i arbeid, og vet mye om hvordan flere kan inkluderes.
Det handler om fleksibilitet mener Bergstøl Andersen, og det handler også om å gi de som står utenfor gradvis ansvar for sin egen situasjon. Mange mennesker vil jobbe, men det er mange som har ulike psykiske plager. Da må samfunnet være tålmodig og opptre som en god samtalepartner. Mange kan jobbe, og ved å innføre borgerlønn og bruke tid på å bygge opp mennesker og gi dem ansvar, kan flere komme inn i arbeidslivet mener han.
Du ønsker en uavhengig kommisjon som skal utrede uføresaken. Hvorfor mener du det er nødvendig?
Jeg mener at en uavhengig kommisjon kan se på saken med helt nye og nøytrale øyne. Det er en fare for at det er en ukultur som har utviklet seg, slik at det å bli utfør noen steder i landet kan være lettere.
Vet vi nok om hvorfor noen kommuner har høyere uføreandel enn andre?
Ja det vet vi, vi vet at i kommuner med dårlig økonomi og arbeidsmarkedstiltak er utsatt, men også like viktig så vet vi at et homogent og lite variert arbeidsliv også er faktorer som driver opp antall uføre. Få karrieremuligheter svekker arbeidslysten, og veien til uføre kan være kortere.
I dag må syke bruke mye tid på å søke om ytelser de etter loven har krav på. Kan dette gjøres bedre?
Ja, det kan det. Man kan innføre borgerlønn. Det vil si at alle har krav på et nødvendig livsopphold til daglige utgifter, lønn og penger til husleie og medisiner. I dag heter det som sagt som livsopphold, men man må søke, og det tar tid, og det binder opp NAV ansatte til saksbehandling fremfor å få folk ut i arbeid. Jeg vil ha en forsøksordning på borgerlønn i Agder.
Hva kan konkret gjøres for å øke muligheten for at 100 % uføre kan komme tilbake i jobb?
I dag kan man kun tjene 0,4% G uten at det går utover uføretrygden. Jeg vil øke den til 2 G. Da får man tettere tilknytning til arbeidslivet, og det er lettere å komme tilbake til jobb igjen.
Mange helsearbeidere vegrer seg for å ta ekstravakter. Hva kan konkret gjøres med dette problemet?
Jeg vil at de skal kunne ta ekstravakter uten at det går utover pensjon eller uføretrygd. Mange helsearbeidere har belastningsskader, men de har gode perioder, og da må de få mulighet til å jobbe,
Eldre helsearbeidere blir ofte uføretrygdet. Hva kan gjøres for at disse kan stå i jobb til pensjonsalder?
Jeg mener at når man kommer til midten av 50 årene kan man gå ned til 70-80% stilling, men fortsatt få full lønn. Er man 62 år så kan man få 100% med å kun jobbe 60%. Da unngår man mange uføre, og vil holde folk lengre i jobb
Ønsker et mer fleksibelt system
Steinar Bergstøl Andersen understreker at Agder er en landsdel som sliter med mange utenfor arbeidslivet. Han mener imidlertid at mange med restarbeidsevne kan yte sitt i arbeidslivet hvis vi har et mer fleksibelt system. Mange kan jobbe litt, og mange har perioder der de er i god form. Da må regelverket være tilpasset deres situasjon. Som eksempel nevner han helsearbeidere. Det er et krevende yrke som er belastende i økende alder. Med et mer fleksibelt system vil flere helsearbeidere kunne jobbe lengere og tilføre helsesektoren sårt tiltrengt arbeidskraft.
Agder henger langt etter på levekår der mange er utenfor arbeidslivet. Flere næringsetableringer vil gi bedre muligheter for alle. Agder har potensiale til å inkludere flere, og få flere i hel eller delvis jobb. Men det krever at vi iverksetter nye tiltak, er fleksible og følger NAV brukere tettere opp avslutter Bergstøl Andersen.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
コメント