Ytre høyrebølgen

Synspunkt 03.02.2025: Politiske bevegelser på ytterste høyre rand forakter folkestyret og fremmer en forestilling om den sterke og kloke leder.

Illustrasjon: Fra samtalen på X mellom AfD sjef Alice Weidel og Tech-milliardær Elon Musk, skjermdump Youtube

Av Jacob Børresen, publisert 03.02.2025

Ytre høyres lovprising av meritokratiet

Den framvoksende ytre høyrebølgen som rir oss for tida, fra Trump i USA, Orban i Ungarn, Meloni i Italia, PiS vekst i Polen, Rassemblement nationals vekst i Frankrike, og AfDs vekst i Tyskland, osv. er, bortsett fra hypernasjonalisme, jakt på syndebukker i form av fremmedfrykt, islamofobi og rasisme, forent i felles forakt for det parlamentariske demokratiet og de folkevalgte politikerne.

Det er et syn på staten som noe negativt, som tynger folk ned med skatter og avgifter, legger begrensninger på næringslivet som kveler kreativitet og entreprenørskap og ødelegger bedriftenes konkurranseevne. I stedet for kunnskapsløse politikere, som aldri i sitt liv har gjort et ærlig arbeidsslag, vil de ha et styre av folk som vet hva de snakker om.

Altså et meritokrati, under ledelse av en sterk lederpersonlighet, som kan skjære igjennom og "sette skapet på plass". Politikk er i denne sammenheng et skjellsord.

Oppgjør med ekspertstyre

To nylige artikler i Klassekampen tar et grundig oppgjør med disse synspunktene:

I artikkelen "Illusjonen om faglige råd", knuser statsviter og politisk rådgiver for Senterpartiet, Øyvind Bosnes Engen, drømmen om meritokratiets velsignelser.

Engens hovedbudskap er det selvfølgelige at: "For at en vurdering og en anbefaling skal kunne kalles faglig, må den bygge på den rådende kunnskapen innen en fagdisiplin. En politisk beslutning vil ofte bygge på vurderinger fra flere ulike fagdisipliner, og i det statlige byråkratiet er nødvendigvis en lang rekke disipliner representert.

Som eksempel bringer han til torgs følgende fra helsepolitikken:

"Når det hevdes at sykehusstrukturen bør sentraliseres, begrunnes det typisk med at en del medisinske spesialiteter er avhengige av mengdetrening og stort pasientvolum for å gi behandling av god kvalitet. Ved å legge ned et sykehus, kan man samle flere pasienter på de gjenværende sykehusene, hvor helsepersonellet får mer av den nødvendige mengdetreningen. I motsatt retning taler viktigheten av å komme raskt frem til et sykehus ved en del akutte sykdomstilfeller, og at den gjennomsnittlige reisetiden nødvendigvis blir lengre hvis man legger ned et sykehus. Begge hensynene er rent helsefaglige, men de taler for motsatte konklusjoner." Når det ene hensynet vektlegges foran det andre blir beslutningen av politisk natur.

Og siviløkonom og professor emeritus i samfunnsplanlegging, Håvard Teigen, tar i artikkelen "Anti­demokraten" et grundig oppgjør med boka til Martin Bech Holte, og hans anbefaling om at politikerne skal "binde seg til masta" og overlate makta til ekspertene.

Teigen påpeker at Holte vil […] avpolitisere store reformer gjennom breie forlik. Partia både på høgre- og venstresida skal legge partipolitikken sin til side og inngå breie forlik som så ikkje skal endrast ved seinare stortingsval." "En beslutning er en beslutning", som han skriv (sitat side 305).

Holte påpeker til dette at demokratiene er: "mindre stabile og mindre langsiktige enn totalitære regime, men forsvararane av demokratiet meiner å ha dokumentert at dette likevel har gitt oss dei beste samfunna på lang sikt."

Beslutningen er politisk

Konklusjonen med anbefalingen er imidlertid politisk. Dette er jo egentlig en selvfølgelighet. Men det er en selvfølgelighet som ikke kan gjentas for ofte i møte med høyrepopulismen, fordi den med all ønskelig tydelighet viser at å abdisere fra politikken og overlate styringen til fagspesialister, er hodesløs gjerning.

Drømmen om den kloke leder

Dette, Engens og Teigens påpekninger, er vel verdt å holde fast ved i en urolig tid, hvor våre politikere ofte framstår som nølende, vinglete og handlingslammet. Deres vurderinger er derfor en motvekt mot høyrepopulismens besnærende sirenesang om den kunnskapsrike og handlekraftige «Lederen» som, høyt hevet over den skitne politikken, setter tingene på sin rette plass.

Artikkelen er forkortet og redigert

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no